Tåler hus, hytter og hager klimaendringene?

Med klimaendringer forventes mer nedbør og økt styrtregn, våtere og tyngre snø, mer regnvær om vinteren, og høyere risiko for råteskader. Samtidig kan risikoen for frostskader øke på grunn av temperatursvingninger mellom varmegrader og kuldegrader.

Økt nedbør, særlig regn, vil kunne forårsake store skader på bygninger. Regn og overflatevann trenger inn i åpninger i tak, yttervegger, kjellerkonstruksjoner og overganger mellom bygningsdeler, for eksempel rundt vinduer. Men også snøvær og snølast kan gi utfordringer. Våtere snø betyr tyngre snø. Dersom snølasten blir større enn takkonstruksjonen er dimensjonert for vil det være stor risiko for at taket kollapser. For å gi et bilde på dette: 30 cm snø på 100 m2 tak vil kunne veie 30 tonn, altså tilsvarende tyngden av en betongbil. Er taket ditt dimensjonert for det?

Regn om vinteren. Om vinteren har bakken dårligere dreneringsevne på grunn av frost. Når det da regner mer om vinteren vil vannet ta andre veier enn ned i bakken. I verste fall finner vannet veien inn i en bygning. I tillegg kan is og snø demme opp for vinterregn, og føre til at store mengder vann plutselig føres til utsatte steder.

Hyppige utetemperatursvingninger rundt 0 grader kan i tillegg gi større risiko for frostsprengning og dermed inntrenging av vann. Særlig mur, grunnmurer og pussede fasader vil ta skade av mer våt nedbør om vinteren.

Overvann og tilbakeslag av vann fra ledningsnettet er en annen utfordring som følge av økt nedbør og mer bruk av harde flater (asfalt) i by. Ved store nedbørsmengder kan det kommunale ledningsnettet bli overbelastet. Resultatet er lokale oversvømmelser og vann som trenger inn i huset gjennom vegger og rør.

En annen kilde til overvann er at mange oppkjørsler og bakgårder er tette fordi de er belagt med tette flater som for eksempel asfalt, betong og naturstein. Når vannet ikke kan trenge ned i bakken på eiendommen, finner det andre veier. Vannet kan finne veien til naboen og gjøre skade der, eller det kan trenge seg inn i det offentlige rørsystemet som ikke er dimensjonert for så store vannmengder. Rørsystemet kan bli overbelastet og sammen kan det bidra til urban flom. 

Dette skjer med klima framover

Her er en oversikt over klimaendringene som vil få konsekvenser i Norge framover, dersom utslippene ikke kuttes raskt og betydelig.

  • Det blir varmere – hele 4,5°C (størst økning i Nord-Norge samt i innlandet)
  • Det blir våtere – hele 18 prosent, tilsvarende 100 000 milliarder melkekartonger nedbør
  • Styrtregnet blir kraftigere og vi vil få dobbelt så mange dager med kraftig regn
  • Regnflommene blir større og kommer oftere (opptil 60 prosent økning i vassdrag som i dag domineres av regnflom
  • Snøsesongen blir kortere, 3–4 måneder kortere i nord, 2–3 måneder kortere i midt-Norge og på Vestlandet, og 1–2 måneder kortere på Østlandet)
  • Isbreene blir færre og mindre
  • Havnivået stiger – 15 til 55 cm, avhengig av sted
  • Det blir økt fare både for jord-, flom- og sørpeskred – og i noen grad steinsprang

Tall og fakta her er for år 2100, og hentet fra rapporten "Klima i Norge 2100". Les mer på miljøstatus.no

Hva kan du gjøre?

Kutt i klimagassutslipp er avgjørende for å bremse klimaendringene fremover. Men klimaet er i endring allerede og vil uansett kutt i utslippet endre seg enda mer. Klimatilpasning av hus, hytter og hager er nødvendig. Det finnes mye du enkelt kan gjøre selv for å forebygge skader som følge av endringene. Her på Sjekkhuset.no finner du tips til hva og hvordan du bør sjekke alt fra kjeller til tak. Ta for deg punkt for punkt og se hva du kan gjøre selv og hva du eventuelt trenger hjelp til.