Hardere vær for norske huseiere

Peter Batta
Peter Batta

Vi leser stadig oftere at kjellere oversvømmes på grunn av styrtregn og mer nedbør. Er norske huseiere klar over at vi forventer mer av dette som følge av klimaendringer? Vi spurte Peter Batta, generalsekretær i Huseiernes Landsforbund.

Les mer

–Dessverre opplever stadig flere huseiere på kroppen at kjeller og hus oversvømmes i forbindelse med ekstremvær. De fleste av oss håper i det lengste at dette ikke skal berøre oss selv, men når vi ser i aviser og på TV at stadig mere ekstremvær rammer stadig oftere over hele kloden, er det på tide å ta problemene alvorlig!

Det er trolig ikke ekstremværet som er den største trusselen for norske huseiere, men endringer i hverdagsværet. Vi får rett og slett mer vær, noe som stiller krav til at huseiere må sørge for å være nøye med vedlikeholdet. Tror du huseiere i Norge tenker over dette?

–Huseierne tenker nok ikke tilstrekkelig på dette. Det er nok mange som ikke er klar over at man må vedlikeholde huset sitt oftere enn før på grunn tøffere klima. Derfor er det viktig å aksjonere slik at flest mulig får øynene opp og ruster opp huset til å tåle mer nedbør og tyngre snø, før det er for sent.

Vedlikehold er dyrt. Bør huseiere sette av en vedlikeholdspott for å sikre seg mot skader som følge av klimaendringene?

–Det er alltid fornuftig å ha en økonomisk buffer til å møte uforutsette skader på huset. Spørsmålet er også hva forsikringen dekker og hvilket ansvar stat og kommune har for å dimensjonere avløp og overvann slik at oversvømmelser skader hus og hjem minst mulig.

I urbane strøk bygges det tett, og mange uteområder belegges med tette materialer som asfalt, betong- og naturstein som ikke slipper vannet ned i grunnen. Tror du huseiere vet at dette er en kilde til overvann som kommer på avveie? 

–Dette er nok helt fremmede problemstillinger for en vanlig boligeier. Snarere tvert imot, så tror jeg at mange forventer at moderne boliger er trygge og tåler ekstreme værforhold. 

Hva med moderne byggeskikk? En trend i tiden er funkisboliger med flate tak. Er det noe eiere av disse bør være spesielt oppmerksom på? 

–Når man bygger funkisboliger med flate tak bør man være klar over at ekstra problemer kan oppstå. Kanskje verst om vinteren med mye tung snø som må måkes. Man bør ha gode rutiner for å sjekke taket og rense slukene jevnlig.

Annet som huseiere bør tenke på?

–Vi bør nok bli flinkere til å fornye drenering rundt husene i et høyere tempo enn før, og å dimensjonere avløp bedre. Beis og maling som tåler mere vann og vind blir viktigere enn før. Det kan være lurt å lage en vedlikeholdsplan og følge denne.

Klimaendringene er her nå!

Herdis Laupsa
Herdis Laupsa
Sjefingeniør og koordinerer klimatilpasningsarbeidet i Miljødirektoratet

Klimaet har endre seg. Det regner cirka 20 % mer i dag enn i 1900. Vi merker ikke klimaendringene fra dag til dag men de har allerede hatt og vil få større betydning i hvordan vi bygger og bor fremover. Derfor er sjefingeniør Herdis Laupsa, som koordinerer klimatilpasningsarbeidet i Miljødirektoratet, opptatt av å opplyse hus- og hytteeiere om hva som du bør gjøre gjennom kampanjen sjekkhuset.no.

Les mer

–Det er viktig å gjøre befolkingen oppmerksom på at klimaendringer er her nå, og at det vil bli mer av annerledes vær fremover. I tillegg er det viktig å fortelle at det er ting vi kan og bør gjøre for å tilpasse oss disse endringene. Klimatilpasning handler om å gjøre ting litt annerledes for å redusere skader som skyldes klima og dermed kostnader på egen og andres eiendom.

Hvorfor bør vi huseiere ha fokus på de "snikende" endringene i hverdagsværet?

–Hverdagsværet endrer seg og det gjør at omgivelsene våre gradvis endrer seg. Man merker ikke dette fra dag til dag, men dersom vi i løpet av de neste 60–70 årene får i gjennomsnitt cirka 20 prosent mer nedbør i løpet av et år og havet stiger en halv meter, vil dette få stor betydning for hvordan vi bygger og bor.

–Mange er nok klar over at klimaet endrer seg, men jeg er ikke sikker på at huseiere tenker på at det er en del ting de både kan og bør gjøre for å tilpasse seg disse endringene.  Mange tenker på klimaendringer kun som flom og ras, men det er ikke helt riktig.

Hva kan vi gjøre for å tilpasse oss?

–Vi må passe på at mer regn og fuktighet ikke føre til skader på hus og hage. For eksempel bør du forsøke å sikre at vann på eiendommen din blir håndtert på en god måte, slik at det ikke skaper problemer på din egen eller naboens eiendom eller i vann og avløpsnettet til kommunen.  Husk at det blir mer regn og mer kraftig regn. Derfor må du også passe på at huset ditt tåler mer fuktighet og mer vann ved å sørge for at huset har god kledning, tett tak og tørr kjeller.

–Vi har alle et ansvar for å tilpasse oss klimaendringene. Kommunen og staten skal sørge for at de tar høyde for at klimaet har og vil endre seg, som for eksempel ikke tillate bygging der det ikke er trygt. Som huseier må du passe på din egen eiendom – også med tanke på klima og vær.

Gjør du noe selv for å tilpasse deg et endret klima?

 –Ja, det gjør jeg. Vi har laget et skjult dreneringsbasseng i hagen der vannet fra takrennene blir ført. Dette ble gjort for å unngå at vannet belaster kommunens vann- og avløpsnett. Dessverre er det slik at når det regner mye, så klarer ikke systemet å håndtere alt vannet, og bekker i nærområdet forurenses.

Og så har jeg kjøpt meg rulleski da -  det gjorde jeg på nyttårsaften for to års siden da snøen regnet vekk, avslutter Herdis Laupsa med et smil. 

 

Vi bruker dobbel så mye tid på å pusse opp inne som ute

Portrett Silje Sandmæl
Silje Sandmæl

Klimaendringene framover vil kunne få konsekvenser for holdbarheten til hus og hytter. Men drenering, skifte av taktekning og isolasjon av kjellere er kostbare investeringer som ikke synes. Hvor flinke er vi nordmenn til å bruke penger på utvendig vedlikehold, sammenlignet med oppussing inne? Vi spurte Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og økonomisk rådgiver i programmet Luksusfellen på TV3.

Les mer

– I følge Prognosesenteret bruker nordmenn rundt 70 milliarder i året på oppussing. Det er en betydelig sum, og rundt to tredjedeler av beløpet sier folk at går til «nødvendig vedlikehold». Det ser derfor ut som om folk er veldig flinke til å holde boligene sine i orden. Vi vet dessverre ikke fordelingen mellom ytre og indre oppussing, men vi vet at vi generelt bruker dobbelt så mye tid på å pusse opp inne i forhold til ute. Ser vi rundt oss i norske nabolag så ser imidlertid det meste ut til å være på stell. Vi skal ikke langt utenfor Norge før forfall og avflasset maling er et langt vanligere syn. Nordmenn har god råd og vi eier boligene våre selv, det har nok mye å si. Jeg tror folk generelt tar godt vare på den dyreste og kjæreste investeringen de har gjort i livet.

Bør folk sette av en vedlikeholds-pott? I så fall - hvor mye og hvordan motivere seg selv til å spare til noe som er såpass "kjedelig" som vedlikehold? 

–Ja, det er selvfølgelig lurt. Spesielt de som bor i en selveierbolig der det ikke er noe borettslag eller et sameie som krever inn husleie for ytre vedlikehold, bør sette av penger selv. Mitt råd er da å lage sin egen «husleie», sett opp et fast trekk fra lønnskonto inn på en sparekonto til formålet. Da har du penger den dagen taket må skiftes eller drenering utføres. Når det gjelder hvor mye folk må sette av, så kommer det jo veldig an på størrelse og type bolig. En murvilla vil kreve mindre vedlikehold enn et gammelt trehus, og et rekkehus krever mindre enn en stor enebolig. Hvor gammelt huset eller hytta er har også mye å si. Det meste av store ting, rør, elektrisk, tak osv. må byttes etter 20–30 år. Da er det bare å finne ut hva et tak koster og hvor lang tid du har til å spare! Motivasjonen for å spare må vel være å skulle å slippe å ta opp store ekstralån den dagen du må bytte ut noe. Det blir uansett aldri gøy å bruke penger på vedlikehold.   

Tenker du selv på potensielle skader på eget hus som følge av klimaendringene?

–Nei, jeg har ikke tenkt spesielt på skader som følge av klimaendringene. Når det er sagt forsøker vi å holde ting i orden og bytte ut ting før det blir alt for gammelt. Vi eier et eldre trehus og tar litt og litt. Vi har også startet fast sparing til formålet, så vi har dersom noe uventet skulle skje. 

Har du andre tips eller budskap til huseiere i framtida? 

Norske boligeiere har over ‪80 prosent avsparepengene sine i egne boliger, og slik som trenden er nå vet vi at mange planlegger å selge boligen når de blir eldre og kjøpe seg noe mindre og mer lettstelt. Da er det viktig å ta vare på investeringen sin! Skal du få markedspris for boligen din den dagen du er klar for det, må den holdes i orden. Sørg for å bytte ut det som må byttes, hold interiøret i tidsmessig stand som det heter. Boligkjøpere vil alltid ha noe som ser moderne og fresht ut, og velger fort bort boliger som ser umoderne og lite vedlikeholdte ut.

Vi vil få 100 000 milliarder melkekartonger mer nedbør

Portrett Inger Hanssen-Bauer
Inger Hanssen-Bauer
Leder av Norsk klimaservicesenter.

Synes du det er blitt mer nedbør de siste årene? Det har det, og verre vil det bli. Inger Hanssen-Bauer, klimatolog og leder av Norsk klimaservicesenter, forteller at det er forventet en økning på 18 prosent nedbør frem mot år 2100.

Les mer

Beskrivelse av bilde
Foto: Test fotograf

Det kan være vanskelig å forstå hvor mye 18 prosent er, men jeg skal prøve å bryte det ned til et tall folk kan forholde seg til, sier hun. I gjennomsnitt over Norge beregner vi at det faller 1,6 m nedbør i året. Noen steder, som på Vestlandet, faller det mye mer. Andre steder, som i Indre Finnmark, faller det mye mindre. Hvis vi kunne samle opp nedbøren og fordele den i et jevnt lag over hele landet ville laget blitt ca.1,6 meter dypt. Hvis nedbøren øker med 18 prosent svarer det til et tillegg på ca. 0,3 meter. Et vannlag på 0,3 m over hele Norge svarer til ca. 100 kubikkilometer eller 100 000 000 000 kubikkmeter eller 100 000 000 000 000 liter, det vil si 100 000 milliarder melkekartonger.

Mange ser ikke på været som et problem

–"Det finnes ikke dårlig vær - bare dårlige klær", pleier vi å si i Norge. Med det mener vi at såsant vi kler oss etter været er ikke været noe problem. Nå skal vi ikke trekke dette for langt (er det for eksempel orkan så er det uansett best å holde seg inne), men det er mye riktig i dette munnhellet, og det kan også i stor grad overføres til hvordan vi tar hensyn til klima når vi planlegger og bygger hus og hytter. Det er særlig overvann- og flomproblematikk som er viktig å ta hensyn til her. Og da må man ikke bare tenke ut fra dagens forhold, men legge på en margin ved dimensjonering av drenering, og ved beregning av trygg avstand fra vassdrag. For eksisterende hus og bygninger er det viktig å være oppmerksom på dreneringsforholdene i området. Opplever man alt i dag å få kjelleren full av vann ved styrtregn, er det ingen grunn til å tro at det problemet vil minke.

Snakk med naboer! Finn ut hvor problemet ligger! Ta kontakt med kommunen! Mye kan gjøres med fordrøyningsbassenger og vegetasjon, samt jevnlig tilsyn av kulverter.

Vi bygger hus på mer utsatte steder enn før

–Vind kan også gjøre stor skade på bygninger. Der ser vi ikke klare trender i fremtidsklimaet, men det viktig å benytte den lokalkunnskapen som finnes om vindforhold, og i tillegg ta høyde for at endringer kan skje. Ny byggeskikk har ført til at vi oftere bygger hus på mer utsatte steder nå enn man gjorde for 100 år siden. Desto viktigere blir det å sørge for at taket ikke tar av når det blåser opp, sier Inger Hanssen Bauer, som selv har tenkt særlig på klimagassutslippene når det gjelder eget hus.

–Huset mitt står ikke utsatt til i forhold til vannproblematikk. Vi bygget det om for nesten 20 år siden, og da tenkte vi særlig på å få ned klimagassutslippene. Vi la inn ekstra isolasjon og gode vinduer, så vi har lite oppvarmingsbehov.

Er hagen din en flomvei?

Portrett Tor Jørgen Askim
Tor Jørgen Askim
Prosjektleder i Norske Anleggsgartnere

Klimaet er i endring og mer nedbør og færre drenerende flater i kombinasjon med fortetting av hus, øker belastningen på avløpssystemene. Resultatet er at vi oftere opplever flom i tettbebygde strøk, med oversvømte kjellere og skader så store at forsikringsselskapene vurderer begrensninger, sier prosjektleder Tor Jørgen Askim i Norske Anleggsgartnere - miljø- og landskapsentreprenører.

Les mer

Paradoksalt nok opplever vi også perioder med tørke og oppheting, slik at vi av og til har for lite vann. Planter gir oss skygge og kjøling i varme perioder, og da kan oppsamlet nedbør være en ressurs som også stimulerer til mangfold. Så hva i all verden skal vi hageeiere gjøre?

–Vi hageeiere kan gjøre mye for å forhindre flom ved å velge flater som drenerer bort vannet. Vi kan også etablere fordrøyende tiltak, i form av for eksempel regnbed som holder vannet tilbake eller aller helst samler det til neste tørkeperiode. Blir det likevel for mye vann, må vi tenke på hvordan vi skal lede det trygt bort, så hagen ikke blir en flomvei ute av kontroll. Da kan det være lurt å følge sjekkpunktene nedenfor, sier han.

10 punkter for klimatilpassing av hagen

  1. Har tomten muligheter for infiltrering av regnvann og er disse mulighetene tatt i bruk?
  2. Er det nødvendig fall fra huset, 2 centimeter pr. meter i min. 3 meter lengde? I tillegg kan det være lurt å etablere en smal sone, 0,5 meter, langs veggen med godt drenerende overflate. Dette for å etablere et drenerende område når snø og is hindrer planlagt avrenning.
  3. Er takvannet ført tilstrekkelig bort fra veggen for å hindre vanninntrenging i kjeller? Er vannet ført til infiltrasjon eller er det etablert regnvannslagring til bruk i tørkeperioder?
  4. Tåler utsatte deler av hagen å settes under vann i kortere perioder uten at dette gir varige skader (etter kraftig nedbør)?
  5. Er terrengets høyde ved grunnmuren min 10 centimeter under grunnmursplastens topplist og ventilens nedre del? (Dette er en viktig sikring ved frossen mark og snødekke.)
  6. Der hvor lokal innfiltrering er mulig: Har faste flater og grusdekker evne til å slippe gjennom overvann? Noen faste dekker kan enkelt modifiseres slik at det blir mulig.
  7. Føres evt. forurenset vann fra parkering med tett overflate til infiltrasjon i grunnen?
  8. Har du sjekket om snøopplag eller frossen mark påvirker flomsikringstiltak?
  9. Hvordan vil overflatevann eller grunnvann fra nabotomter og tilliggende områder påvirke tomten ved ekstreme nedbørshendelser? Er det behov for etablering av en sikker flomvei gjennom tomten?
  10. Har du plantet til glede for både deg og klimaet?  
    • Har du planter som tåler høy fuktighet og perioder med tørke?
    • Er plantene er dyre-, fugl- og innsektsvennlige? Klimatilpassing av hagen handler også om å ta vare på planter og dyr som finnes naturlig i Norge og som naturen har nytte av. Import av planter har medført endringer i norsk natur. Enkelte arter har blitt et problem som truer det biologiske mangfoldet, og påvirker insekter, dyr og fugler. Frafallet av humle truer for eksempel vår fremtidige matproduksjon. Du kan gjøre ditt ved å gjøre riktige valg av vekster i hagen din.
    • Enkelte planter, som for eksempel Hagelupin, Parkslirekne, Kanadagullris og Blankmispel, er invaderende arter som kan spres i naturen og truer det biologiske mangfoldet. Slike planter sprer seg med lynets hastighet og bør bekjempes.

Kilder og mer informasjon:

http://www.miljodirektoratet.no/Global/klimatilpasning/COWI_Veileder%20overvann%20overvannsh%C3%A5ndtering%20J%C3%A6ren_2013.pdf

http://docplayer.no/13530499-Vann-pa-ville-veier-handtering-i-bebygde-strok.html

https://www.fylkesmannen.no/Documents/Dokument%20FMOA/Milj%C3%B8%20og%20klima/Naturmangfold/Hager%C3%B8mlinger_IndreOslofjord_brosjyre.pdf

 

 

Vi må ta større hensyn til ”været” i hverdagen

Portrett Carlo Aall
Carlo Aall
Forskningsleder Vestlandsforskning

Vi spurte Carlo Aall, professor og forskningsleder ved Vestlandsforskning, om hvordan folk i Norge vil bli påvirket av klimaendringene fremover.

Les mer

På kort sikt blir det «mer» ekstremvær; i form av mer intenst ekstremvær, oftere ekstremvær, ekstremvær på nye steder, ekstremvær til nye tider eller helt nye former for ekstremvær. For noen år siden skulle Fylkesmannen i Oppland arrangere beredskapsøvelse, og ønsket seg et scenario med en tornado. Det var for fjernt å forestille seg for kommunen så det ble ikke noe av. Men året etter var det faktisk en tornado i samme område. Vi har også opplevd lyngbranner i Nord-Norge om vinteren. Folk i byer og tettsteder opplever stadig oftere såkalt urban flom utløst av ekstreme nedbørshendelser. Stadig flere må rett og slett tenke gjennom hva en har i første etasje. Det kan også bli viktig å ta miljøhensyn i byggeprosessen; for eksempel unngå å plassere elektriske eller andre sårbare installasjoner i kjelleren. Tenk deg om to ganger før du bruker masse penger på å pusse opp kjelleren. Vi må tenke smartere fremover.

–Klimaforandringene gjør at vi må ta større hensyn til «været» i hverdagen. Dette strider med vår modernitet fordi vi er så vant til å gjøre hva vi vil, når vi vil og hvor vi vil. Vi tenker ikke at vi ikke kan kjøre når det er dårlig vær, men rasfare som kommer til å øke - og da må vi faktisk la bilen stå noen ganger. Vi må kanskje rett og slett erkjenne at vi må vurdere vei og kjøreforhold i større grad. Det strider med følelsen vår om at vi alltid skal kunne reise hvor som helst, når som helst. Vi kan heller ikke alltid bygge oss ut av det. Det har samfunnet simpelt hen ikke råd til. Bygger vi mange nye tuneller og broer øker dessuten trafikken og utslippene av klimagasser.

Tror du folk i Norge er bevisst på at klimaendringer får konsekvenser her til lands?

–Nordmenns bekymring for klimaendringer var på topp rundt 1990. Siden da har andelen gått gradvis nedover, med noen små «hopp» opp underveis. Norge er også en av landene som fortsatt har en relativt andel av befolkningen som er skeptiske til at klimaendringene faktisk er reelle. Jeg tror forklaringen er enkel for oss nordmenn – på den ene siden skal tro på klimaforskere og på den andre siden ser vi at politikerne vedtar at det skal utvikles nye oljefelt og veiutbygging. Det samsvarer ikke. Da tenker man gjerne at det umulig kan være et så stort problem. Det er en mekanisme her som legitimerer det å være klimaskeptiker.

Klimaet påvirker boligen vår: Hva er verst for hytter og hus – ekstremvær eller ekstremt mye dårlig vær?

–Det er to perspektiver som er viktig – de individuelle konsekvensene og de samfunnsmessige konsekvensene. For enkeltpersoner i hus som for eksempel blir revet vekk av flom er det helt klart verst med ekstremvær. Men for samfunnet totalt er det summen av alle husene som råtner litt mer hver dag som er mest skadelig. 

Hva kan hver enkelt av oss gjøre for å redusere omfanget av klimaendringene?

–Tre stikkord for hvor vi skal redusere våre personlige klimagassutslipp: Biff, bil og bolig! Biff står for hva du spiser, bilen for reiser og bolig står for hvordan du varmer opp boligen og alle tingene du eier. Utslippene kan reduseres ved:

  • Biff: Spis mindre biff. Kjøttproduksjon krever mer energi og utslipp enn fisk, frukt og grønt.
  • Bil: Reis mindre, og da særlig med klimaverstingene bensin/dieselbil, hurtigbåt og fly er klimaverstinger.
  • Bolig: Sats på bedre isolering og mindre elektrisk oppvarming og klar deg med mindre hus.

 

Det finnes 1000 år gamle bygg som taklar klimaet bra og 5 år gamle bygg som ikkje taklar det så bra

Anders-Johan Almås
Anders-Johan Almås

Det er ikkje byggjeår som avgjør kor godt husa tåler klimaendringane, men kvaliteten på utføring og vedlikehald, seier seniorforskar Anders-Johan Almås ved SINTEF Byggforsk

Les mer

–Det betyr at vi må intensivere vedlikehaldet dersom vi ikkje skal få auka hyppigheit av skadar. Nye konstruksjonar må byggast meir robuste, og eksisterande konstruksjonar vil krevje hyppigare vedlikehald. Ein grundig sjekk av hus og hytte tidleg haust og tidleg vår vil bli endå viktigare enn før.

–Norske hus og hytter er bygd for det klimaet vi har hatt. Dersom klimaet blir verre, vil dette naturleg nok kunne medføre større skadefrekvens og behov for betre vedlikehald og oppfølging.

Kor mye kortare haldbarheit får hus om man ikkje gjer tiltak?

–Det er vanskeleg å svare på, og vil vere svært avhengig av kvalitet på huset når det blei bygd, samt det løpande vedlikehaldet. Dette er ikkje nødvendigvis avhengig av byggjeår, det er meir avhengig av kvalitet i utføring og vedlikehald. Vi har tusen år gamle bygningar i Noreg som har takla klimaet bra på grunn av godt vedlikehald og god kvalitet. Og så har vi eksempel på 5 år gamle bygg med mykje skader på grunn av dårleg kvalitet eller manglande vedlikehald.

– Jamleg vedlikehald og ein grundig sjekk tidleg haust og tidleg vår er ofte det som skal til for å sikre verdiane for klimapåkjenningar. I tillegg må ein vere på vakt når det er meldt ekstremver. Når det gjeld hytter er det spesielt viktig med ein sjekk før vinteren med omsyn til frost.

Er det noko vi bør spesielt vere oppmerksame på når ein utformer uteområde?

–Dei aller fleste byggjer hus og hytter for å ha gode og funksjonelle rom og uteområde. Då er det viktig at klimatilpassingstiltaka også legg til rette for det. Når det gjeld uteområda er det spesielt viktig å ha ein god og gjennomtenkt plan for utforming, med spesiell fokus på drenering både under bakken og på overflata. Utnytt vatnet som ein ressurs, gjerne ved å etablere flomvegar som også gir andre kvalitetar enn berre klimatilpassing.

Har du sjølv sørga for å tilpasse eigen bustad til klimaendringar? 

–Vi har både hytte og hus. Hytta har torvtak, i innkøyrsla er det lagt grov singel og grunnen er godt drenert med grove massar og dreneringsrøyr.  Nedløpa frå taket blir leda bort frå bygget i trygg avstand frå husvegg og fundament. Det er lagt inn ekstra forsterking i berekonstruksjonane med tanke på snølast, og det er brukt kraftig ytterkledning i villmarkspanel med god lufting. I tillegg har pipa ein heilbeslått pipehatt. Det er mykje snø i området, så før vårløysinga er vi ekstra på vakt ved å sikre opne flomvegar og stikkrenner. Om vinteren sørgjer vi for at vatnet ikkje frys i røyr eller sanitæranlegg. Elles prøver vi å vere påpasselege med jamleg vedlikehald, slik som beising, snømåking på vinteren og kontroll av grøfter om våren, sommaren og hausten. Det er viktig å få til ei god samkøyring med hyttenaboane, spesielt når det gjelder grøfter, stikkrenner og drenering.

Når det gjelder huset så bur vi i eit god drive burettslag som har god fokus på vedlikehald. Reinsing av takrenner og utbetring av grøne og godt drenerte hageområder er eksempel på tiltak det siste året. Og akkurat no gjer me utbetring av taka for å sikre husa mot kraftig nedbør dei neste åra.

Men sjølv om vi i dag gjer ein god del, må vi nok forvente å auke hyppigheta av vedlikehaldet framover, både for hytta og huset, dersom forventa klimaendringar slår til.