Rundt om i landet er det varslingsanlegg med sirener som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Signalene testes to ganger i året.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Klimaendringer kan påvirke samfunnssikkerheten. Blant annet kan endringer i temperatur- og nedbørsmønstre føre til at naturskadehendelser inntreffer på andre steder og andre tider av året enn det som har vært vanlig. Uten gode forberedelser kan klimaendringene få store konsekvenser for samfunnets sårbarhet og kritiske samfunnsfunksjoner. 

Utfordringer i et endret klima

Klimatilpasning er nødvendig for å gjøre samfunnet mer robust - både for å kunne møte framtidige klimaendringer og for å kunne stå imot dagens ekstremvær. 

Samfunnssikkerhet er samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Slike hendelser kan være utløst av naturen, være et utslag av tekniske eller menneskelige feil eller bevisste handlinger.

Samfunnssikkerhetsarbeidet består av flere ledd, ofte omtalt som en kjede. I kjeden inngår kunnskapsoppbygging, forebygging og beredskap mot hendelser, håndtering av og gjenoppretting etter hendelser, og læring etter hendelser og øvelser.

Sektoransvar og samordning

Arbeidet med samfunnssikkerhet følger ansvarsprinsippet. Dette innebærer at den som skal løse en oppgave i normalsituasjonen, også skal stå for nødvendig beredskap og håndtering ved hendelser og ekstremsituasjoner. Dermed har alle departementer ansvar for å jobbe med samfunnssikkerhet innenfor egen sektor, likeså direktorater og andre statlige etater, kommuner og fylkeskommuner.

Mange utfordringer innen samfunnssikkerhet går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. For at disse skal ivaretas godt nok har Justis- og beredskapsdepartementet et særskilt ansvar for samordning.

I Norge er det i årene fremover forventet at det vil komme kraftigere og hyppigere styrtregnepisoder, større og hyppigere regnflommer, og at havnivået vil øke. Endringer i klima utgjør dessuten en svært sammensatt og uoversiktlig risiko globalt. Det kan være en «risikoforsterker» som gir indirekte følgeeffekter for samfunnssikkerheten i Norge.

Planlegging

Et sentralt verktøy for å jobbe med samfunnssikkerhet er planlegging etter plan- og bygningsloven. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) veileder om hvordan klimaets påvirkning på samfunnssikkerheten kan håndteres i planlegging. DSB har laget en veileder om klimaendringer og samfunnssikkerhet i planlegging (kalt Klimahjelperen) og en veileder spesielt rettet mot havnivåstigning.

Ansvarlig myndighet

DSB arbeider for at klimatilpasning må integreres i alle deler av kommunens planlegging.

Veiledning

DSB veileder om hvordan man kan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven