Rundt om i landet er det varslingsanlegg med sirener som skal varsle befolkningen ved akutt fare. Signalene testes to ganger i året.

Samfunnssikkerhet og beredskap

Klimaendringer kan påvirke samfunnssikkerheten. Blant annet kan endringer i temperatur- og nedbørsmønstre føre til at naturskadehendelser inntreffer på andre steder og andre tider av året enn det som har vært vanlig. Uten gode forberedelser kan klimaendringene få store konsekvenser for samfunnets sårbarhet og kritiske samfunnsfunksjoner. 

Utfordringer i et endret klima

Klimatilpasning er nødvendig for å gjøre samfunnet mer robust - både for å kunne møte framtidige klimaendringer og for å kunne stå imot dagens ekstremvær.

For å forebygge mot naturfarer, er det viktig at kommunene gjør gode ROS-analyser, som sammen med annen informasjon, gir et godt kunnskapsgrunnlag for vurderinger av tiltak.

Innenfor samfunnssikkerhet og ivaretakelse av klimatilpasning i planer, er to lover sentrale:

  1. Sivilbeskyttelsesloven med forskrift, med krav om helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse og utarbeidelse av plan for oppfølging.
  2. Plan- og bygningsloven, der §§ 3-1h og 4-3 er de mest sentrale.

Helhetlig ROS gjøres for hele kommunens geografiske område. Endringer i klimaet og de utfordringer dette kan medføre også for eksisterende bebyggelse og infrastruktur, bør tas inn i analysen.

For arealplanlegging skal ROS-analysen se på hvorvidt området er egnet for utbygging, og evt. om utbyggingen kan skape ny risiko og sårbarhet, for eksempel som følge av klimaendringer.

Sektoransvar og samordning

Arbeidet med samfunnssikkerhet følger ansvarsprinsippet. Dette innebærer at den som skal løse en oppgave i normalsituasjonen, også skal stå for nødvendig beredskap og håndtering ved hendelser og ekstremsituasjoner. Dermed har alle departementer ansvar for å jobbe med samfunnssikkerhet innenfor egen sektor, likeså direktorater og andre statlige etater, kommuner og fylkeskommuner.

Mange utfordringer innen samfunnssikkerhet går på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. For at disse skal ivaretas godt nok har Justis- og beredskapsdepartementet et særskilt ansvar for samordning.

DSB ivaretar viktige deler av Justis- og beredskapsdepartementets samordningsoppgaver, og skal blant annet ha oversikt over risiko- og sårbarhetsutviklingen i samfunnet, og være pådriver i arbeidet med å forebygge alvorlige uønskede hendelser, også når disse kommer som en følge av endringer i klimaet.

I Norge er det i årene fremover forventet at det vil komme kraftigere og hyppigere styrtregnepisoder, større og hyppigere regnflommer, og at havnivået vil øke. Endringer i klima utgjør dessuten en svært sammensatt og uoversiktlig risiko globalt. Det kan være en «risikoforsterker» som gir indirekte følgeeffekter for samfunnssikkerheten i Norge.

Planlegging

Et sentralt verktøy for å jobbe med samfunnssikkerhet er planlegging etter plan- og bygningsloven. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) veileder om hvordan klimaets påvirkning på samfunnssikkerheten kan håndteres i planlegging. 

Ansvarlig myndighet

DSB arbeider for at klimatilpasning må integreres i alle deler av kommunens planlegging.

Veiledning

DSB veileder om hvordan man kan ivareta samfunnssikkerhet og klimatilpasning i planlegging etter plan- og bygningsloven