Urnes stavkirke ved Lustrafjorden. Oppført 1130-1150. Norges eldste trekirke. På UNESCOs World Heritage List. Urnes. Luster kommune. Sogn og Fjordane. Foto: © Bård Løken / NN / Samfoto

Kulturminner og kulturmiljø

Klimaendringene øker belastningen på kulturminner og kulturmiljø. Flom, skred og kraftig nedbør kan true bygninger og arkeologiske kulturminner. Et fuktigere og varmere klima vil gi økt fare for råteskader, mer insektskader og økt gjengroing.

Utfordringer i et endret klima

Kulturarven er viktig for vår forståelse av fortiden, menneskenes liv og virke og for trivsel og tilhørighet for oss i dag. Stigende havnivå, høyere nivåerl for stormflo og økt erosjon langs kysten vil true bebyggelse og andre kulturminner i utsatte områder. Mer regn og fuktighet gir større problemer med råte og soppvekst. Derfor får eiere og forvaltere av kulturminner og kulturmiljøer større utfordringer fremover.

Fukt gir raskere nedbrytning

Alle materialer brytes ned over tid, og klimaforhold er avgjørende for hvor hurtig dette skjer. De fleste materialer brytes raskere ned når det er varmt og fuktig. Et fuktigere klima vil øke risikoen for biologisk, fysisk og kjemisk nedbrytning av kulturminner. Derfor blir det enda viktigere enn før å bruke riktige materialer og vedlikeholde godt.
Mer fuktighet gir mer biologisk vekst: risikoen for råteskader på treverk øker, omfanget av skadedyrangrep blir større og økt vekst av for eksempel lav og mose kan bidra til raskere nedbrytning.

Åtte av ti er trebygninger

Over 80 prosent av de fredete bygningene i Norge er av tre, og så godt som alle eldre murbygninger har treverk i takkonstruksjoner eller bjelkelag. Et mildere og fuktigere klima gjør disse bygningene mer utsatt for råte, sopp og insekter. På lang sikt kan klimaendringene for eksempel føre til bedre levekår for insekter som husbukk og stripet borebille, som kan gjøre stor skade på treverk.

Frostsprengning

Mur, puss og betong er utsatt for frostsprengning. I et mildere klima kan det i større grad oppstå i områder som har hatt typisk vinterklima med temperaturer stabilt under frysepunktet. Lengre høst og vårsesong kan føre til flere tilfeller av tine- og fryseperioder. På lang sikt vil det gjøre bygninger av stein, mur og betong i nordlige og høyereliggende strøk mer utsatt for frostsprengning. Til gjengjeld vil høyere temperaturer i sør kunne føre til færre fryse- og tinehendelser der, og dermed vil risikoen for frostsprengning reduseres i disse områdene.

Saltkrystallisering

Saltkrystallisering kan også bli et økende problem på grunn av mer nedbør og fuktigere vær. Problemet oppstår når salter går fra væskeform til fast form. Når vann som kommer inn i konstruksjoner transporterer med seg salter, og deretter tørker, vil saltet utvide seg og sprenge strukturen i materialet.

Flom og havnivåstigning

Klimaendringene kan føre til at områder som tidligere har vært i trygg avstand fra elvebredder eller strandlinjer blir liggende i faresonen for flom og stormflo. At havnivået stiger vil få stor effekt på kulturminner der kulturarven ligger nær vannkanten, særlig i de flatere kystområdene. I slike områder kan et stigende havnivå føre til at kulturminnene stadig oftere blir utsatt for stormflo og står mer og mer i vann. Kystområder med løsmasser i strandsonen vil i tillegg være utsatt for erosjon. Dette kan føre til direkte eller indirekte skader på kulturminner. Forventet havnivåstigning er forskjellig for ulike landsdeler. 

Kulturlandskap gror igjen

Mange kulturminner og kulturmiljøer er deler av verdifulle landskap som har vært brukt og skjøttet i hundrevis av år; til beite og høsting. Fram mot 2100 er det ventet at vekstsesongen vil bli lengre og tregrensa vil gå høyere til fjells. Kombinert med færre beitedyr i utmarka fører det til at kulturlandskap gror raskere igjen. Med redusert verdi på opplevelser følger gjerne redusert bruksverdi, som igjen kan minske potensialet for verdiskapning, opplevelse og formidling. Et mer gjengrodd landskap kombinert med tørre perioder eller mindre snødekke, øker brannfaren.

Økte snølaster på tak

Store snømengder er ikke en ny problemstilling i Norge, men endret klima kan påvirke forholdene lokalt i deler av landet. Mer nedbør og økt temperatur kan føre til at snø som tidligere var kald og lett, og gjerne blåste av takene, kan bli liggende tung og våt på taketDette kan skade gesims, svekke tak- og veggkonstruksjon og i verste fall føre til at taktekking, renner og nedløp helt eller delvis kollapser.

Permafrosten tiner

Høyere temperatur fører til at permafrosten tiner i noen områder. Dette gjør at arkeologisk materiale i arktiske strøk bevares vesentlig dårligere og kan gi setningsskader på bygninger (som følge av utvasking fordi det ikke lenger er permafrost under dem). I tillegg vil redusert permafrost og økt nedbør gjøre fjellsider mer utsatt for skred, og enkelte steder kan dette true bebyggelse og arkeologiske kulturminner.

Ekstremvær og opprydning

Kulturminner og kulturmiljøer vil også være utsatt for skader ved ekstremvær. Eldre hus er ofte utformet for å tåle det stedegne været. I dag ser man oftere at hus som har stått trygt i mange tiår får store skader på grunn av flom, brann og vind.
Selve opprydningen etter ekstremvær kan også være til belastning for kulturminner. Ryddearbeid kan ofte gå litt for fort, og uten at det tas nødvendig hensyn til rutiner og regler for hvordan man skal gå fram ved slike endringsarbeider. Slik tappes kulturminner som kunne vært reddet.

Pilotprosjekt:

Klimaendringene øker belastningen på kulturminner og kulturmiljøer. Derfor har Riksantikvaren initiert til et samarbeidsprosjekt for å samle erfaring og kunnskap om offentlig forvaltning av kulturminner og kulturmiljøer i et endret klima.

Ansvarlige myndigheter:

Ansvaret for klimatilpasning ligger hos aktøren som har oppgaven eller funksjon som berøres av klimaendringer. Finn mer informasjon om konsekvenser av klimaendringene og hvordan man kan redusere belastningene.