Helhetlig planlegging

I tillegg til utfordringene med klimaendringene og arealendringer med menneskelige påvirkninger i hele/deler av nedbørfeltet, så sliter en med uklare ansvarsforhold og manglende samhandling. 

Naturfare er komplisert og ressurskrevende å håndtere, med stort behov for samspill mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer.

  • http://www.planoppland.no/Nyheter-fra-planoppland/Helhetlig-vannhandtering-i-arealplanleggingen/
  • www.naturfare.no

Samlet vurdering av vannrelaterte naturfarer

Alle vannrelaterte naturfarer bør vurderes samlet, da de ofte har sammenheng med hverandre. Overvann i bebygde områder og flom i nærliggende bekker er en utfordring som må sees samlet. Vann på avveie, enten det gjelder overvann eller flomvann fra bekker, fører ofte til erosjon, utvasking og sedimenttransport, som igjen kan føre til jord- og/eller flomskred.

Involvering

For å få gode planer er det viktig med tidlig involvering av alle infrastruktur- og grunneiere i nedbørfeltene til et planområde, slik at de kan gjøre vurderinger, bl.a. ut fra lokalkunnskap, og komme med tilbakemeldinger tidlig i planprosessen. Det bør da også avholdes møter og feltbefaring.

Eksisterende planer

Hvis det eksisterer en Regionalplan for vannhåndteringen i et område, så har en noen føringer der som en må forholde seg til. Positivt er det også hvis det i kommuneplanen og -delplaner er gitt noen retningslinjer, samt at det allerede er utført en del oversiktskartlegging og analyser som angitt i tabellen under «Planleggingsprosessen». Men vanligvis bør alt som nevnes nedenfor utføres.

Kartlegge alle drenerings- og flomveiene

Det er viktig med oversikt hvor vannet renner, også hvor det kan renne i en flomsituasjon. En kan derfor ikke bare se på det aktuelle planområdet, men må også se på hele nedbørfeltet (/feltene) og nabofelt. Vurdering av kapasitet på dreneringsveiene, mulige flomveier og erosjon/sedimenttransport er her sentralt.

Kartlegge alle nedbørfeltene

Alle nedbørfeltene til de ulike vannveiene (små flombekker - elver) kartlegges f.eks. via programmet NEVINA, samt korrigeres manuelt via kart. Hvis feltene er veldig små, så må dette ofte gjøres manuelt.

Kartlegge alle dreneringstiltakene

Når de aktuelle nedbørfeltene til planområdet er kartlagt er det viktig å få oversikt over alle dreneringstiltakene som er utført der, samt tilstanden på dem. De kan være de mest sårbare punktene, spesielt hvis de er dårlig driftet og vedlikeholdt. Hva vi gjør av tiltak oppstrøms, og ev. ikke gjør av drift og vedlikehold, påvirker det som skjer nedstrøms.

Kartlegge alle tidligere hendelser

Å få oversikt over tidligere skadepunkt er viktig for å vurdere sårbare områder og kritiske punkt hvor tiltak bør iverksettes. For validering av en flomveisanalyse med flomveiskart er skadepunktene helt avgjørende.

Vurdere oppstrøms arealendringer

Alle arealendringer som er gjort i nedbørfeltet bør vurderes i forhold til påvirkning av vannveiene, flomstørrelsen og sedimenttransport. Planlagte arealendringer, bl.a. via kommuneplanen, må også hensyntas.

Vurdere nedstrøms konsekvenser

Vannet skal håndteres i planområdet og ikke skape økte nedstrøms flomproblemer. Tiltak skal heller ikke forverre flomsituasjonen nedstrøms ved at det f.eks. legges stikkrenner el. som leder vann til områder der det ikke er drenering videre.

Overvannsplan

Alle disse kartleggingene og vurderingene kan da være utgangspunkt for en overvannsplan for planområdet. Punktene nedenfor bør også inngå i en slik overvannsplan for lokal vannhåndtering, der en bør ha kontroll på vann, dreneringsveier, erosjon og sedimenttransport fra øverst i nedbørfeltene og helt ut i nærmeste resipient (sjø, stort vann, stor elv, el.). For at en slik plan skal bli god er det helt avgjørende at en bruker riktige fagpersoner med god kompetanse til å vurdere vannhåndteringen, og ikke minst for å utføre riktige dimensjoneringsberegninger.

Planlegge både fysiske og administrative tiltak

For etablering av tiltak og drift/vedlikehold, må en prøve å få til både fysiske og administrative tiltak. En bør starte med tiltak øverst i nedbørfeltene (der det er fare for at hendelser kan starte) for å redusere flomtoppen, erosjon og sedimenttransport, samt forbedre drensveiene, for å unngå problemer nedstrøms. Da er det både billigere og enklere å få til gode tiltak, samt at en ikke kaster bort penger på nedstrøms tiltak som ellers ikke vil fungere, f.eks. fordi vannet da tar en annen vei, eller at tiltaket blir ødelagt ved neste flomsituasjon. Et viktig prinsipp er også at en har økt dimensjon på dreneringstiltak (stikkrenner ol.) etter som feltarealet øker nedstrøms. En kan heller ikke koble seg på andres stikkrenner ol. for videre drenering uten at det sendes en tydelig forespørsel/søknad og det da gjøres grundige faglige vurderinger.

Viktige administrative tiltak er informasjon og kompetanseoppbygging hos alle, og ikke minst samarbeid. Spesielt bør en informere alle grunneiere om deres ansvar og plikter. I planprosessen må en også sørge for forståelse for at en må ha robuste og kvalitetssikrede løsninger best mulig tilrettelagt for enkel drift og vedlikehold, og at vedtatte planer ikke skal endres/forringes i etterkant.

Sette av areal

Det må i en tidlig planleggingsfase settes av areal til de fysiske tiltakene. Ellers kan det være vanskelig å få tillatelse til arealinngrep på andres eiendom, spesielt hvis de må gjøres langt opp- eller nedstrøms planområdet.

Samarbeid

Spesielt der en må gjøre tiltak oppstrøms eller nedstrøms vei/bane, må en samarbeide med kommune, grunneier og ev. andre problemeiere om planlegging, bygging og tilsyn/værberedskap/drift/vedlikehold, samt finansiering av de ulike delene. En stor utfordring er at SVV og Fylkeskommunen, JBV/Bane Nord og kommunene har ansvar kun for sin egen infrastruktur, mens private grunneiere sjelden ansvarliggjøres. Det er ingen som har noe helhetlig felles ansvar. Der det er mange problemeiere anbefales det at kommunen tar initiativ til å koordinere et slikt samarbeid, der alle parter, også grunneiere (gjerne via veilag, grunneierlag el.), forplikter seg. En lokal partnerskapsavtale i de enkelte områdene kan være en god løsning. Kommunal kompetanseoppbygging og samordning/ansvarsfordeling mellom de ulike enhetene internt er da viktig for kommunen mht klimatilpasning og vannrelaterte utfordringer.

Drift og vedlikeholdsplan

Det må utarbeides en overordnet drift/vedlikeholds plan, samt en detaljplan mht oversikt over de mest sårbare områdene/punktene, bl.a. med hvem som har ansvar. En beredskapsplan for de mest utsatte områdene bør også etableres. «Mer utdypende informasjon under planlegging av vei/jernbane»- link?.