Kraftlinje fra Aurland til Østlandet, i området ved Geiteryggen. Skarvheimen

Infrastruktur og samferdsel

Kraftig nedbør, svingninger i temperatur, og økt fare for flom, skred og stormflo vil gi ekstra utfordringer for veier og anlegg i Norge. Denne infrastrukturen er kritisk for å ivareta sikkerhet og beredskap, levedyktige lokalsamfunn og et konkurransedyktig næringsliv over hele landet.

Utfordringer i et endret klima

Vi bor spredt i Norge. Befolkningen knyttes sammen av milevis av jernbaneskinner og asfaltert vei, flere titalls små og store flyplasser og hundrevis av kaianlegg. Allerede ligger vi etter med vedlikeholdet av denne infrastrukturen, og klimaendringer vil øke utfordringene.


Siden 2001 har Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Avinor og Kystverket vurdert klimaendringenes påvirkning på transport og infrastruktur gjennom arbeidet med Nasjonal Transportplan (NTP). 

Et veinett med mer nedbør

Med mer nedbør og høyere temperaturer forventes det flere tilfeller av regnflom i Norge. For vegnettet kan det stille store krav til drenering. Feildimensjonerte og dårlig drenerte veier kan føre til at fundamentet vaskes bort og asfalten sprekker opp, og det kan dannes hull og søkk i asfalten. Elver med høy vannstand og sterkere strømmer kan utsette broer for påkjenninger de ikke er dimensjonert for.

Store nedbørsmengder og flere tilfeller av fryse- og tineperioder øker også faren for skred. Skred kan stenge trafikken på vei og jernbane i alt fra timer til dager. Slike forsinkelser kan være kostbare for næringslivet og være en fare for liv og helse. 

Ressurssider:

Infrastruktur med vedlikeholdsbehov

Endel av Norges infrastruktur preges allerede av at vi ligger etter med vedlikeholdet. Mye av infrastrukturen langs kysten er allerede skadd og nedslitt og har behov for vedlikehold. Deler av vei- og tognettet er heller ikke godt nok tilpasset det klimaet vi har i dag. Klimaendringene framover vil forsterke behovet for vedlikehold og øke utfordringer knyttet til etterslep. Hovedutfordringene knyttes til skred, flom og ekstremvær i tillegg til økende havnivå.

Ressurssider:

Dimensjonere for nytt klima langs kysten

Klimaendringer kan gi flere ulykker til sjøs og endrede krav til maritim infrastruktur og fartøy. Det betyr at sjøsikkerhetstiltak, beredskap mot akutt forurensning og maritim infrastruktur må ivareta hensynet til klimaendringene.

Ekstremvær, stigende havnivå og stormflo kan bli en utfordring for infrastruktur langs kysten, som havneanlegg og moloer. I Norge har vi rundt 100 offentlige trafikkhavner, 5 000 private kaianlegg og 700 fiskerihavner. Mye av infrastrukturen langs kysten er dimensjonert for et annet vær og havnivå enn hva vi kan vente oss i dette århundret. Moloer bygget på 1900-tallet vil trolig ikke tåle påkjenninger av hyppig ekstremvær, og høyden på kaiene er tilpasset dagens havnivå med tanke på fartøyer, godshåndtering og tilknytning til vegnettet.

For mange havner vil det bli nødvendig å heve høyden på kaier hvor det fins havnearealer og lagerhus. Dette gjelder særlig havner der moloer og dekningsverk ikke er dimensjonert for den forventede havninvåstigningen.

Ressurssider:

Rullebaner i vann og varme

21 av 50 norske flyplasser ligger kun tre til fem meter over havet. For disse kan høyere havnivå med flere tilfeller av stormflo, gi skade viktig infrastruktur.  De siste årene er det lagt ned betydelige ressurser i å bølge- og erosjonssikre sikkerhetsområder på Avinors sjønære lufthavner. Det er etablert nye dimensjoneringskriterier for kritisk infrastruktur, og det jobbes med kriterier for klimatilpasning i en standard for tilknyttede bygninger.

Flere ekstreme lavtrykk kan også føre til flere dager med tykk tåke og lavt skydekke – de vanligste grunnene til forsinkelser i flytrafikken. Økt nedbør vil også stille høyere krav til drenering av rullebanene. Hetebølger kan gi utfordringer med myk og varm asfalt som resulterer i at den ødelegges av belastningen.

Ressurssider:

Energiforsyning

Mer nedbør kan gi økt kraftproduksjonen i Norge, samtidig som mildere vær gir lavere etterspørsel etter elektrisk kraft til oppvarming. Men kraftnett, vindkraftverk og vannkraftverk påvirkes av klimaet på flere måter. For eksempel må planlegging og gjennomføring av nødvendig vedlikehold og fornyelse av kraftinfrastrukturen som dammer og ledningsnett også tilpasses klimaendringene.

Forsyningssikkerhet

Klimaet vil kunne ha stor betydning for forsyningssikkerheten i Norge. Stabil kraftforsyning er viktig for hele samfunnet. Uten tilpasninger, vil sårbarheten øke ved de forventede klimaendringer. Mange kraftverk opplever spesielt problemer med ising og sedimenter. Klimaendringer vil sannsynligvis forsterke dette og kan føre med seg alvorlige lokale problemer i kraftforsyningen.

Selv om kraftforsyningen er dimensjonert for å tåle påkjenninger på grunn av klimaet, er disse påkjenningene i dag en årsak til feil og avbrudd i distribusjonsnettet, regionalt og sentralt. Utfordringene for nettet er geografisk betinget, og særlig i høyereliggende strøk kan det bli utsatt for økte snømengder og mer ising. Den som eier og drifter energiforsyningsanlegg må ta høyde for alle eventuelle belastninger anleggene til enhver tid kan bli utsatt for.

Ressurssider:

Økt risiko på kritisk infrastruktur

Større avhengighet av sårbar infrastruktur, fører til at vi som samfunn allerede har blitt mer sårbart. Klimaendringer øker risikoen for skade på viktige samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur. Flere hendelser som følge av ekstremvær har de siste årene ført til bortfall av elforsyning, vann, tele- og mobilnett. I tillegg har viktige transportårer som vei, jernbane og ferger blitt skadet og mange lokalsamfunn har blitt liggende isolert.

Ressurssider:

Ansvarlige myndigheter:

Ansvaret for klimatilpasning ligger hos aktøren som har oppgaven eller funksjon som berøres av klimaendringer. Infrastruktur og samferdsel omfatter her veger, flyplasser, jernbaner, havner og kraftnett.