Helse

Helse

Norges befolkning har generelt god helse, og helsemessig står vi relativt godt rustet mot virkninger av klimaendringer. Likevel vil mer nedbør, hetebølger og tørkeperioder få betydning for helsen vår. 

Utfordringer i et klima i endring

Høyere temperatur og nedbør kan ha flere konsekvenser, for eksempel at flåtten vil få større utbredelse, og at smittebærere og sykdommer vi har lite eller ingen tilfeller av i Norge kan bli vanligere. Et mer fuktig klima kan gi økt luftveis- og allergiplager, og smeltende is i Arktis kan føre til økte miljøgifter i fisk og skalldyr.

Flom og skred

Når kritisk infrastruktur som for eksempel veier, telefonforbindelse og kraftforsyning svikter på grunn av ekstremvær, kan det utgjøre en risiko for liv og helse. Flom og skred er de klimarelaterte naturfenomen som tar flest menneskeliv i Norge. Det er imidlertid ikke ventet at klimaendringene vil føre til store endringer i dødelighet i Norge.

Varme og hetebølger

Høyere temperatur og flere hetebølger kan gi økt helserisiko i framtiden, og kronisk syke og eldre er mest utsatt. Det forventes at risikoen for langvarige hetebølger i Norge kan øke, men helseeffekten de nærmeste tiårene er trolig begrenset. Samtidig kan økt temperatur gi færre dødsfall som skyldes kulde. Så langt har imidlertid ingen studert mulige effekter av et varmere klima på norsk folkehelse.

Smittebærere og nye sykdommer

Sykdom som spres av såkalte vektorbårne smittebærere, som mygg, flått eller snegler, kan bli vanligere både hos mennesker og dyr i nye områder av landet.

Blant blodsugerne er flåtten den mest alvorlige smittebæreren i Nord-Europa. Den sprer bakteriesykdommen borreliose og virussykdommen skogflåttencefalitt. I dag rammer borreliose, i sin mest alvorlige form, omtrent 300 nordmenn årlig. Skogflåttencefalitt rammer 6-14 personer i året. Det forventes at flåtten vil bevege seg lengre inn i landet, lenger nord og opp i høyden, ettersom temperaturen øker, snødekket minker og vekstsesonger blir lengre. Det antas at flere vil bli smittet når utbredelsen øker.

I tillegg kan sykdommer som spres gjennom fremmede arter gjøre sitt inntog i kystområdene i Sør-Norge. Ett eksempel på slike arter er asiatisk tigermygg, som sprer denguefeber.

Mat og drikke

Mer ekstremvær kan forverre vilkårene for matproduksjon og forsyning av drikkevann. Ni av ti nordmenn får drikkevann fra innsjøer og andre overflatekilder. Økt temperatur, kraftig regn og flom, kan påvirke vannkvaliteten. I verste fall kan vannet bli forurenset av sykdomsfremkallende bakterier, virus og parasitter fra avføring fra dyr, overløp i kloakksystemer eller andre årsaker.

Varmere klima kan føre til at uønskede mikroorganismer trives bedre i matvarene våre.

Allergi og luftkvalitet

Økt temperatur vil endre vekstvilkår for trær og planter som produserer pollen. Det kan forsterke og forlenge pollensesongen, og utvide områdene hvor pollen gir helseplager. Nye planter med sterkt allergifremkallende pollen kan få fotfeste i Norge. Det vil forsterke plagene for de som allerede har allergi, og kan føre til at flere utvikler allergier.

Økt temperatur og fuktighet, mer nedbør og flomskader vil også bidra generelt til fuktproblemer innendørs, i norske hjem, skoler og næringsbygg. Fukt kan øke problemer med luftveisplager og astma på grunn av bedre vilkår for innendørs muggdannelse og husstøvmidd.

Luftforurensning

Høye konsentrasjoner av ozon kan gi helsevirkninger som nedsatt lungefunksjon, flere tilfeller av bronkitt og astma, hodepine og øye- og slimhinneirritasjon. Hetebølgen i Europa i 2003 viste at en sammenheng mellom temperaturøkning og bakkenær ozon, bidro til økt dødelighet.

Frigjør miljøgifter

Varmere klima i Arktis gjør at polisen smelter. Dette frigjør store mengder miljøgifter som til nå har vært fanget i isen. Miljøgiftene finner veien til fisk og skalldyr, som vi mennesker spiser. Les mer på naturmiljøsidene.