Fiskemerder i fjordlandskap. Fjelltoppene Tetinden (541 m) og Spanhelltinden (515 m (i bakgrunnen. Torskefjorden, Torsken kommune, Troms.

Fiske og havbruk

Fisk er Norges nest viktigste eksportartikkel. Endring i havtemperatur kan gi fiskeriene mer gunstige forhold, men vil sammen med havforsuring også få konsekvenser for hvilke arter som trives både utenfor kysten vår og i norske oppdrettsanlegg.

Utfordringer i et endret klima

Verdens befolkning øker og gjør at vi trenger vekst i produksjonen av mat. Derfor er det viktig å sikre en bærekraftig vekst i de globale fiskeriene og havbruket. Her kan Norge spille en viktig rolle.

Norge har verdens nest lengste kystlinje og store havområder, og tradisjonelt har det kalde og rene vannet gitt grunnlag for store ressurser innen fiskeri og havbruk. Et varmere og surere hav vil endre livsbetingelsene i det marine miljø, og kan få store konsekvenser også for oss mennesker som utnytter ressursene fra havet.

Varmere hav og fisk på vandring

Temperatur og saltinnhold er avgjørende for hvilke arter og mangfold vi finner i vårt farvann. I løpet av dette århundre forventes det at temperaturen i Nordsjøen stiger med en til tre grader og med to grader i Barentshavet.

Økt havtemperatur kan føre til at en rekke arter gradvis forskyves nordover. Vi kan for eksempel få mer ansjos og sardin i Nordsjøen, mens sild og makrell ventes å få større utbredelse lenger nord. At fiskearter legger ut på vandring kan by på utfordringer for forvaltningen av fiskerienes kvoter. Endringer i vandringsmønster kan gi stor tilgang på fisk i enkelte soner, mens andre blir liggende brakk.

De mest populære oppdrettsfiskene i Norge, som laks og ørret, trives best i kaldt vann. Når det blir varmere får de dårligere leve- og vekstvilkår, spesielt om sommeren. Forskning viser at laksen spiser mindre når temperaturen øker.

Det forventes størst klimapåvirkning i de øverste vannmassene i havet og langs kysten. I dypet vil bunntråling og oljevirksomhet være de viktigste påvirkningsfaktorene, i alle fall på kort sikt. I tillegg kan varmere hav også føre til mindre oksygen i vannet, samtidig som høyere temperaturer kan gi økt oksygenforbruk, noe som kan øke stressnivået blant fisk og bunnlevende dyr.

Mer nedbør og ekstremvær

Flere og kraftigere regnskyll kan påvirke spredningen av parasitter i vann. Regnvann øker innblandingen av ferskvann i fjorden. Mer brakkvann kan ha både negative og positive konsekvenser; f.eks. gjør det forholdene verre for lakselusa, som slipper fisken når det blir for mye ferskvann, mens det trolig vil øke spredningen av parasitten Gyrodactylus, som foretrekker fersk- og brakkvann.

Tareskogen er et viktig oppvekst- og næringsområde for fisk. Økt temperatur og avrenning, har sammen med andre menneskelige påvirkninger, ført til at store deler av tareskogen langs kysten av Sør-Norge har forsvunnet og blitt erstattet av trådformete alger. Dette har konsekvenser for fiskeriene.

Mer nedbør vil også øke avrenningen av miljøgifter fra land. Flere tilfeller av ekstremvær vil kreve mer robuste oppdrettsanlegg.

Havforsuring kan true næringskjeden

Havet tar opp rundt 25 prosent av de menneskeskapte CO2 utslippene, og fører til at havet blir surere. De fleste studier har funnet negative effekter av havforsuring på marine organismer, men det er stor variasjon i hvor følsomme ulike arter er for havforsuring. Økt CO2-opptak fra luften kan føre til at kalkskallet hos marine organismer blir kjemisk ustabilt. Mange marine planter og dyr har kalkskjelett (for eksempel vingesnegl), og hvis disse rammes kan det få store konsekvenser for alle artene oppover i næringskjeden.

Norge har verdens største kjente forekomst av kaldtvannskoraller (hovedsakelig Lophelia pertusa). Disse revene utgjør noen av de mest artsrike naturtypene og er viktige leveområder for mange fiskeslag. Kaldtvannskoraller er i likhet med tropiske koraller sårbare for havforsuring, men studier viser at en moderat økning i CO2-nivå mot slutten av århundret ikke har veldig alvorlige konsekvenser for Lophelia. Derimot vil de døde delene av revet gå raskere i oppløsning, og kan i verste fall kollapse med alvorlige konsekvenser for revet og det store artsmangfoldet knyttet til disse.

Endringer i Arktis

Klimaendringer vil være spesielt alvorlige for våre nordlige havområder. De vil oppleve større endringer i temperatur og havforsuring, i tillegg til smeltende havis og økt avrenning fra arktiske elver. Varmere vann og mer åpent hav kan gi større forekomst av plante- og dyreplankton, men det er ikke gitt at det fører til større bestander av fisk, sjøfugl eller pattedyr. Høyere temperaturer i Arktis kan endre næringsnettet.

Arktiske, og gjerne mer fettrike, arter kan måtte vike for magrere og varmekjære arter fra sør. Polartorsk kan bli nødt til å vike for torsk og sild, og arter som polarlomvi og alkekonge kan gå tilbake til fordel for lunde og lomvi.

Totalbelastning

Endringer i sammensetningen av arter i plante- og dyreplankton vil påvirke de store og viktige fiskebestandene. I våre kyst og havområder kan vi forvente flere sørlige – og muligens flere fremmede – arter, som sprer seg nordover og kan forstyrre balansen blant de planter og dyr vi er vant med.

De marine økosystemene er utsatt fra press fra en rekke menneskeskapte påvirkninger. I tillegg til klimapåvirkninger, som økende temperaturer og havforsuring, vil også press fra andre menneskelige påvirkninger skape stress for livet i havet. Dette kan være overfiske, forurensing, overgjødsling og ødeleggelse av habitater. Det er den kombinerte effekten fra alle disse stressfaktorene havet og kystområdene blir utsatt for, som er den store utfordringen. Det er derfor viktig å skape en helhetlig forståelse for den samlede belastningen fra menneskelig aktivitet, spesielt i de sårbare nordlige områdene.

Både havnivåstigning, stormflo, havforsuring og generelt større påkjenninger fra vær vil gi økte utfordringer for drift og vedlikehold av infrastruktur langs kysten. Det vil kunne bli nødvendig med endrede krav til dimensjonering, standarder og lokalisering av nyanlegg. Les mer på infrastruktur og samferdsel.

Ansvarlige myndigheter:

Ansvaret for klimatilpasning ligger hos aktøren som har oppgaven eller funksjon som berøres av klimaendringer.