Landbruk og klimaendringer (rapport, LMD, 2016)

Rapport fra arbeidsgruppe med et oppdrag om å; (1) Vurdere norsk klimapolitikk på landbruksområdet (både jordbruk og skogbruk) opp mot ny kunnskap som fremkommer i FNs klimapanel sin 5. hovedrapport. (2) Kartlegge kunnskapsstatus nasjonalt, definere kunnskapshull og vurdere eventuelle forskningsbehov framover. (3) Undersøke hvilke muligheter klimaendringer vil kunne gi for norsk landbruk, og samtidig hvilke utfordringer, som vil måtte håndteres.Utredningen skal også omfatte opptak i skog og lagring i jord, basert på ny kunnskap fra klimapanelet og de nye klimaframskrivningene som Norsk klimaservicesenter utarbeidet i 2015. (4) Vurdere om norsk jordbruk er rustet for å møte eventuelle endringer i forbrukernes etterspørsel etter mat produsert med et lavere klimaavtrykk.

Klimatiltak

Arbeidsgruppen mener det er to hovedstrategier for å redusere klimagassutslippene fra jordbrukssektoren:

  • Endret konsum og sammensetning av matforbruket
  • Redusere utslippene innenfor samme produksjonsvolum (optimalisere produksjonen)

I tillegg må det arbeides for å redusere utslipp av CO2 fra jord og fossil energibruk i landbruket, konkluderer arbeidsgruppen blant annet. Redusert produksjon av rødt kjøtt i Norge vil gi lavere norske utslipp, men dette vil samtidig kunne medføre økte utslipp i andre land gitt at samme konsum kompenseres med import.

Arbeidsgruppen har gjennomgått eksisterende klimatiltak i norsk jordbruk, samt samlet inn og vurdert ny kunnskap.

Skogens rolle

Norge har også et stort potensiale for klimatiltak med basis i skogressursene. I tråd med tilrådingene fra FNs klimapanel mener arbeidsgruppen at skogens rolle som karbonsluk kan styrkes vesentlig ved målrettet skogplanting og andre tiltak som fremmer skogens produksjonsevne. Fornybar energi og råstoff fra skogen kan fortrenge fossile utslipp i andre sektorer. Bruk av biodrivstoff i transportsektoren, bruk av bioenergi og byggematerialer i byggsektoren og bruk av biokull som reduksjonsmiddel i industrien, er eksempler på dette. Mange av scenarioene som ligger til grunn for klimapanelets lavutslippsbaner forutsetter negative utslipp fra ca 2050, og fotosyntesen er grunnlaget for alle karbonnegative teknologier vi kjenner. Negative utslipp kan skje ved storskala skogplanting, lagring av biokull i jord, eller ved bruk av bioenergi kombinert med fangst og lagring av CO2.

Tilpasning til et endret klima

Arbeidsgruppen viser til at endret klima kan gi nye muligheter for produksjon som bøndene vil utnytte, men at endringen også vil medføre stor usikkerhet. Endret klima kan også gi nye muligheter for skogproduksjon som næringen og samfunnet kan utnytte, men skogbruket vil møte krevende utfordringer når produksjonen skal tilpasses, ikke minst på grunn av skogens lange omløpstid, fremkommer det av rapporten. Utvikling av både tilpasset teknologi, forskningsbasert og praktisk agronomisk og forstlig kunnskap er en forutsetning for å lykkes under mer krevende forhold. Arbeidsgruppen vurderer at Norge likevel sannsynligvis er bedre rustet enn de fleste land til å mestre dette, fordi vi har god tilgang på ressurser, solid kunnskapsgrunnlag og en godt organisert forvaltning.

Behov for mer kunnskap

Klimautfordringene i landbrukssektoren er komplekse, og i rapporten blir det påvist betydelige kunnskapsbehov. Den løpende utviklingen hvor ny forskning, teknologi og kunnskap tas i bruk er blant de viktigste tiltakene som kan gjennomføres for å få ned klimabelastningen fra landbruket. Arbeidsgruppen peker på at det i forskningsprogram, der klimaeffekter og tilpasninger i primærnæringene inngår, bør det særlig legges vekt på utvikling av kunnskap om temaer som lagring av karbon i jord, metanutslipp, lystgassutslipp, bedre økonomiske beregninger av kostnader ved ulike klimatiltak i jordbruket, der en samtidig ser på hvilke konsekvenser klimatiltakene kan få for matproduksjonen.

Det er konsensus i arbeidgruppen om innholdet i rapporten.

Last ned rapportene: