Kartlegging av fareområder

Kunnskap om fareområder, og å ta hensyn til dette ved planlegging og utbygging, er den mest effektive måten å forebygge flomskader og skredulykker.

NVE yter statlig bistand med detaljert farekartlegging av de mest utsatte bebygde områdene etter en risikobasert tilnærming og prioritering. Norge er et langstrakt land med mye natur og spredt bebyggelse. Det er naturlig nok mange bygninger og bosetninger i kommuner som ikke kan prioriteres kartlagt så detaljert med statlig bistand, sett hele Norge under ett. Plan for skredfarekartlegging (NVE 14/2011, PDF) legger rammene for skredkartlegging. Det er utarbeidet geografiske prioriteringslister for kartlegging av skredfare i bratt terreng og fare for store naturlige kvikkleireskred. I kartlegging av fare for skred i bratt terreng inngår snø-, sørpe-, stein-, jord- og flomskred. Flomsonekartplan fra 1999, revidert 2003, har lagt rammene for flomsonekartlegging fra statlig side. En Plan for flomfarekartlegging er under utarbeiding.

Faresonekartlegging

Per i dag har NVE kartlagt flomsoner i til sammen 135 kommuner, Det er kartlagt faresoner for skred i bratt terreng for utvalgte områder i 50 kommuner, inkludert utvalgte områder i 16 kommuner lyst ut i 2017. Fare for store naturlige kvikkleireskred er kartlagt i utvalgte områder under marin grense i til sammen 85 kommuner og det pågår kartlegging i flere kommuner. I tillegg pågår oppdatering av kvikkleiresoner kartlagt både av NVE og andre aktører.

Tiltakshavers ansvar og plikter

All ny utbygging krever vurdering og utredning av tilstrekkelig sikkerhet for flom- og skredfare. Dette er regulert gjennom Plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK10).

Det er tiltakshavers ansvar og plikt å utrede og ivareta tilstrekkelig sikkerhet for flom- og skredfare ved ny utbygging. Staten v/NVE gir derfor ikke bistand til kartlegging/utredninger som primært skal legge til rette for ny utbygging. NVEs veileder «Flaum og skredfare i arealplanar» med tilhørende veiledere beskriver prosess og anbefalinger for utredning av flom- og skredfare på de ulike plannivåene, ved ny utbygging. Kommunen er ansvarlig for utarbeiding av ROS-analyse for flom- og skredfare. Noen kommuner velger også å utføre detaljert farekartlegging av utvalgte områder.

Vi snakker ofte om såkalte detaljerte faresonekart og om aktsomhetskart. Detaljerte faresonekart er utarbeidet med sannsynligheter, eksempelvis 200-års flomfare og 1000-års skredfare (iht. TEK10). Underlagene for kartene er både detaljerte feltregistreringer, flom- og skredparametere, modelleringer og bruk av detaljerte grunnlagsdata. Disse kartene kan benyttes direkte på reguleringsplannivå. Ved kartlegging av kvikkleiresoner er faregraden kartlagt da det ikke er mulig å angi sannsynlighet.

Aktsomhetskart er utarbeidet landsdekkende utfra tilgjengelige grunnlagsdata og flom- og skredparametere. Disse kartene er ikke tilknyttet sannsynligheter, men viser potensiell flom- og/eller skredfare. Aktsomhetskart kan benyttes på kommuneplannivå. Der kommunen og tiltakshavere planlegger utbygging må farene utredes mer detaljert og tilstrekkelig sikkerhet ivaretas i henhold til Pbl og TEK10.

Krav til farekartlegging

NVE stiller faglige og formelle krav til farekartlegging flom og skred. Det er utarbeidet metodebeskrivelse og kravspesifikasjoner som følger konkurransegrunnlaget. Kartlegging som gjennomføres i regi av eller med støtte fra andre offentlige etater bør følge samme krav.

Noen viktige moment er som følger;

  • Konkurransegrunnlag med faglig kravspesifikasjon (inkl. metodebeskrivelse), kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
  • Hvilke flom- og skredsannsynligheter som skal kartlegging, jfr. TEK10
  • Ved kartlegging av skredfare i bratt terreng er det viktig at alle skredprosesser vurderes (snø-, sørpe-, stein-, jord og flomskred) og at dimensjonerende skredtype avgrenser faresoner for hhv. 100-, 1000- og 5000-årsskred.
  • Krav til minimum fagkompetanse og erfaring fra tilsvarende relevante arbeider hos bemanning som utfører farekartleggingen, og som minimum sidemannskontroll. 
  • Minimumskrav til grunnlagsdata, flom- og skredparametere, feltbefaringer, flom- /skredanalyser og til sluttleveranser med rapport og digitale faresoner 
  • Krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet for hele prosessen med farekartlegging, fra oppstart planlegging, feltbefaring, klimaanalyser mv, terrengmodell, geologiske/ geotekniske/hydrauliske parametere, analyser og modeller, fram til sluttresultat med digitale faresoner og sluttrapport. 
  • Rettigheter til samtlige resultater og arbeider utført, at dette tilfaller oppdragsgiver 
  • Krav om at faresoner for flom, kvikkleiresoner og skred i bratt terreng følger NVEs krav til digitale faresoner som del av DOK og Norge Digitalt.
  • Oppdragsgiver anbefales å følge opp arbeidene til oppdragstaker underveis i prosessen (for eksempel etter feltbefaring/foreløpig leveranse og ved sluttleveranse), og gi en faglig tilbakemelding slik at dokumentasjon og etterprøvbarhet iht. kravspesifikasjon og kontrakt/avtale er ivaretatt, før oppdraget kan godkjennes. 

NVEs rolle og bistand

NVE er behjelpelig med å formidle minimumskrav som settes til selve konkurransegrunnlag og til firma som skal utføre tilsvarende farekartlegginger, samt beskrivelse av rettigheter slik at alle resultater og arbeidet utført tilfaller oppdragsgiver. NVE er også behjelpelig med å framskaffe informasjon om prioriteringer i statlige kartleggingsplaner, herunder geografiske prioriteringslister for kartlegging av utvalgte områder.

NVE sammenstiller og publiserer også faresoner for skred- og flomfare utarbeidet  av andre aktører, oftest kommuner og private utbyggere. NVE er part i Norge Digitalt og leverer temadatasett for flomsone, skredfaresoner og kvikkleiresoner og disse databasene er del av DOK (Det offentlige kartgrunnlaget).

For å få bedre oversikt over allerede kartlagte områder ber NVE om at kommuner sender rapporter og skredfarekart til NVE.