Hvordan forstå og bruke klimaframskrivninger

Tilpasning til klimaendringer krever kunnskap, både om selve klimaet, hvordan det vil endres og hvordan dette påvirker hensyn og interesser som skal ivaretas (se bl.a. pbl. § 3-1). Mange aktører er involvert, og det er viktig at alle forholder seg til og bruker det naturvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget i planarbeidet.

Her finner du krav og retningslinjer om hvordan forvaltningsorganer skal forstå og bruke klimaframskrivninger.

Problemstilling og hovedkrav

Utgangspunktet for klimatilpasning i forvaltningen i Norge er ansvarsprinsippet – altså at den som har ansvaret for en oppgave eller sektor til daglig, også er ansvarlig for å tilpasse sin virksomhet til dagens og fremtidens klima. Derfor må alle aktører vurdere om klimaet kan berøre deres oppgaver, funksjoner eller ansvarsområder.

Det finnes mye kunnskap om klimaendringer, både historisk informasjon og beregninger om fremtiden (framskrivinger). Framskrivninger innebærer også usikkerheter (blant annet fordi vi ikke vet hvor store klimagassutslippene vil bli fremover, og fordi klimamodellene er forenklinger av klimasystemet). Bruk av framskrivningene innebærer derfor subjektive valg. Nasjonale føringer, som føre-var-prinsippet, bidrar til å gjøre valget enklere.

Sentrale politiske dokumenter som berører bruk av kunnskap i klimatilpasningsarbeid er stortingsmeldingen om klimatilpasning, og Klima- og miljødepartementets rundskriv om nasjonale og vesentlige regionale interesser i kommunal arealplanlegging (rundskriv T-2/16).

Nedenfor finnes anbefalinger og retningslinjer for vurdering og bruk av kunnskap. Merk at delene som er beskrevet inngår i en helhetlig, gjentakende (iterativ) prosess, og sjelden kan gjennomføres separat og lineært som beskrevet nedenfor.

Klimaframskrivninger

For å vurdere eventuell klimapåvirkning må forvaltningen bygge på relevante og oppdaterte data om klimaet. På oppdrag fra staten tilrettelegger Norsk klimaservicesenter (KSS) informasjon om klima og hydrologiske forhold for bruk i arbeid med klimatilpasning og forskning om effekten av klimaendringer på natur og samfunn.

Framskrivninger fra KSS er publisert i rapporten «Klima i Norge 2100» . I tillegg har KSS utarbeidet mer detaljerte fylkesvise klimaprofiler

Et viktig valg i arbeid med klimatilpasning er om man skal bruke historiske, observerte data eller framskrivninger. Regjeringen uttalte i stortingsmeldingen at det er "fornuftig at klimaendringer vurderes i investeringer og samfunnsplanlegging med levetid opp mot eller over 2050, dvs. tiltak med levetid 30 år eller mer." Ved kortere tidshorisont vil det derfor være tilstrekkelig å benytte data om nåværende klima (normalkart).

Grunnet usikkerheten i utviklingen av utslipp, er det nasjonal politikk at endringene som følge av fortsatt høye utslipp (RCP8.5) skal legges til grunn (føre-var-tilnærming).

Klimaframskrivninger og koblingen til sektorkunnskap

Du må vurdere om, og i så fall hvordan, klimaet vil påvirke ditt spesifikke ansvarsområde på et gitt sted i framtiden. Målet er å avdekke klimaendringenes betydning for det aktuelle temaet – slik som at større flomnivå i vassdrag og stigning i havnivå kan påvirke hvor det bør bygges hus, at mer nedbør kan øke problemer med erosjon og råte, eller at generelt varmere klima kan bedre levevilkår for skadedyr og parasitter eller utbredelse av fremmede arter.

Hvilke klimaendringer som er mest relevante, vil variere fra sektor til sektor. Et eksempler på en anvendelse av klimaframskrivninger er NVEs tre klasser for klimapåslag ved vurdering av fremtidig flomstørrelse: I store vassdrag som i dag er dominert av snøsmelteflom behøves ikke påslag. I andre vassdrag skal det normalt brukes et klimapåslag på 20 %, mens det i vassdrag hvor økningen i flomnivå ventes å bli særlig stor skal brukes et påslag på 40 %.

Arbeidet med vurdering av effekter innen sektorer vil primært skje på nasjonalt nivå. Hvilke utfordringer som er aktuelle for ulike fagområder er beskrevet på sektorsidene.

Konsekvenser

Konsekvenser av klimaendringer beskriver hvordan disse endringene vil ha betydning for interesser og verdier i samfunnet – altså hvordan klimaendringer fremmer eller hindrer ønskelig utvikling, eller øker sannsynligheten for skade og ulempe. For eksempel ønsker vi å beskytte verdier, blant annet hus og kulturminner, mot flomskade. Større flomnivåer kan øke sannsynligheten for skader, og en konsekvens av klimaendringer er derfor økt risiko for skade.

Vurdering av konsekvenser vil ha betydning for hvordan kunnskap benyttes i den enkelte plan, eller for det enkelte tiltak. I slike vurderinger er kan det være relevant å ta hensyn til lokal kunnskap.

En sentral føring knyttet til vurderingen av konsekvenser, er interessen eller verdiens levetid. Rundskrivet om nasjonale og vesentlige regionale interesser krever at forvaltningen ved vurdering av kunnskapsbehovet skal legge "vekt på berørte interessers tidshorisont". Dette innebærer at kunnskapsbehovet vil kunne være større ved planlegging som berører varige interesser som naturmiljø og landskap, sammenlignet med for eksempel enklere infrastruktur med kort levetid.

Politiske føringer og andre hensyn

Klimatilpasning må ta hensyn til politiske føringer. Utgangspunktet for planer etter plan- og bygningsloven er at planlegging ikke skal være mer omfattende enn nødvendig (jf. pbl. § 3-1). Det må altså være en viss forholdsmessighet mellom selve planene og deres innhold.

I arbeid med klimatilpasning vil dette blant annet kunne innebære en begrensning med hensyn til hvor store ressurser det er rimelig å benytte for fremskaffe nye klimaframskrivninger (i tillegg til de som eksisterer) eller annen relevant kunnskap.

Stortingsmeldingen presiserer dessuten at i tillegg til «føre-var-prinsippet», så skal vi i den enkelte sak balansere dette opp mot andre viktige samfunnshensyn.

Beslutning: tilpasse, delvis eller ei

For tiltak med lang levetid kan man enten utforme tiltaket slik at det vil tåle forventede klimaendringer i løpet av levetiden, eller man kan utforme tiltaket basert på dagens klima, men tilpasset mulige behov for endringer/forsterkninger. Her kan også avveining mot andre samfunnshensyn være relevant.