Vekstsesong

Et varmere klima gir lengre vekstsesong for norsk landbruk. I løpet av dette århundret vil den bli en til tre måneder lengre. Bonden får lengre vekstsesong, men også nye utfordringer som kraftig nedbør.

OSLO 20080102: Det spirer og gror i hovedstaden. Selvom året bare såvidt har begynt strutter allerede flere skudd opp og frem. De må leve i håpet om en uvanlig tidlig vår. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX
Det spirer og gror i hovedstaden. Selv om året bare såvidt har begynt strutter allerede flere skudd opp og frem. De må leve i håpet om en uvanlig tidlig vår. Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

Vekstsesong er definert som perioden med gjennomsnittstemperatur høyere enn fem grader i løpet av et døgn. Siden 1970 har denne perioden blitt en til to uker lengre over store deler av landet. Økningen har vært spesielt kraftig i de tre nordligste fylkene.

Tre måneder lengre i Finnmark

Andelen av Norges areal som har en vekstsesong på over 180 dager, har økt med cirka 20 prosent siden 1971. Fram mot 2100 beregnes at vekstsesongen vil øke med en til tre måneder i Norge dersom klimagassutslippene fortsetter å øke.

Størst endring i vekstsesongen (tre måneder) beregnes for enkelte ytre kyststrøk fra Nord-Vestlandet og nordover til Finnmark.

Muligheter og utfordringer

Lengre vekstsesong kan gi bønder muligheten til å starte sesongen tidligere, og slik høste flere avlinger i løpet av et år eller dyrke mer varmekjære arter. Men selv om sesongen i gjennomsnitt starter tidligere kan en plutselig frostperiode ødelegge avlinger som plantes for tidlig. 

Nord for polarsirkelen vil nytten av en forlenget vekstsesong på høsten være begrenset, ettersom avlingene uansett trenger sollys for å trives. Økt nedbør kan dessuten redusere nytteverdien av forlenget vekstsesong om høsten, blant annet fordi det blir mer utfordrende å komme ut på jordet med maskiner for høsting av avlingene. Hvor mye varmere og våtere det blir er avhengig av utvikling i klimagassutslipp og hvor stor den globale oppvarmingen blir i dette århundret.

Avhengig av utslipp

Innholdet på disse sidene tar utgangspunkt i at utslippene våre fortsetter som før, det vil si at de følger de høyeste framskrivningene for Norge fram mot 2100 (RCP 8.5).

Klimatilpasning og reduserte utslipp må gå hånd i hånd for å hindre alvorlig konsekvenser av klimaendringer.

Vindruer.
Vindruer, neste? Varmekjære planter kan i framtiden trolig dyrkes lenger nord enn i dag. Foto: Kristin Westby