Snø

Med fortsatt høye utslipp av klimagasser kan snøsesongen bli 1-6 måneder kortere fram mot 2100, avhengig av område. Lavereliggende, kystnære områder må forvente at snøfrie år blir det vanlige. Samtidig kan nedbørsrike områder i fjellet få mer snø.

Grønn og mild vinter. Ski. Skiløper trener i skiløype av kunstsnø i kontrast til grønne omgivelser. Løype delvis smeltet bort. Mildvær. Klima. Ved Skullerudstua. Østmarka. Marka. Skullerud, Oslo.
En tredjedel av nedbøren i Norge faller som snø, og snø er viktig både i forbindelse med flomfare, kraftproduksjon, flora, fauna, infrastruktur og ikke minst rekreasjon. Foto: Espen Bratlie / Samfoto/Scanpix

De siste 100 årene har både temperatur og nedbør økt.

Minker allerede

Fjellområder i Sør-Norge over 850 meter har fått mer snø siden 1950 og fram til i dag. De to siste tiårene er det bare i områder over 1350 meter at snømengdene har fortsatt å øke. Årsaken er generelt mer nedbør i store deler av landet, særlig om vinteren, og at temperaturøkningen ikke har vært stor nok i fjellet for å kompensere for økt nedbørsmengde. For områder som ligger lavere enn 1350 meter har snøen minket de siste tiårene.

Mindre snø lavt, mer snø høyt

Temperaturøkningen gir kortere snøsesong i hele landet framover. Snøen vil komme senere og smelte tidligere. Derimot vil vinternedbøren øke framover, noe som gir økt snøfall i de høyestliggende områdene helt frem til temperaturen har steget så mye at reduksjonen i snølegging kompenserer for den økte nedbøren. Mot slutten av århundret er reduksjonen i snømengde størst i høyereliggende strøk på Vestlandet og i Nordland, og ved kysten av Troms og Finnmark.

Avhenger av utslipp

Reduksjonen i antall dager med snødekke er sterkt avhengig av hvilket utslippsscenario som legges til grunn. Med middels utslipp, reduseres snøsesongens lengde med ca. 1 – 4 måneder og med høye utslipp kan snøsesongen bli fra ca. 1-6 måneder kortere. For begge utslippsscenariene betyr dette at lavereliggende, kystnære områder kan bli snøfrie de fleste år.

Se hvordan utviklingen er avhengig av utslipp, ved å sammenligne framskrivninger når vi kutter i utslipp framover (RCP4.5) eller om vi fortsetter som før (RCP8.5).