Overvann

Overvann er overflateavrenning som følge av nedbør og smeltevann. Klimaendringene vil føre til hyppigere og kraftigere nedbør og dermed fare for økt avrenning. Overvann i store mengder kan skape større og mindre oversvømmelser. Skadevirkningene er størst i byer og tettsteder.

Ålesund. Stormflo / store vannmasser i Ålesund. Her fra restaurant Mølla. Foto: Rolf Jarle Ødegaard Kjøpt fra Scanpix
Overvann som renner av fra tette flater som tak, asfalterte gater og gårds- og parkeringsplasser, renner hurtigere og i større mengder enn overvann som renner av fra gjennomtrengelig grunn i naturlig terreng, parker og hager. Dette gir større vannmengder på kortere tid sammenlignet med avrenning fra naturlig terreng. Foto: Rolf Jarle Ødegaard, VG/NTB Scanpix

Mer kraftig nedbør

Nedbørsmengden i Norge har økt de siste tiårene. Og det er mer ekstremnedbør enn før. I løpet av dette århundret kan den årlige nedbørsmengden i Norge øke med ytterligere 18 prosent. Det er den kraftige og intense nedbøren som skaper størst utfordringer med avrenning i byer og tettsteder.

Mer tette flater

Fortetting i byer og tettsteder har vært en del av norsk arealpolitikk siden 1990-tallet. Byene blir mer kompakte og naturlig terreng bygges ned og erstattes av tette flater. Nedbøren kan ikke lenger infiltrere naturlig og renner derfor av på overflaten. Tette flater gir økt og hurtig avrenning som stiller store krav til kapasiteten på overvannssystemene.

Avrenningen vil som regel følge de naturlige dreneringslinjene i terrenget. Historisk sett har man ikke tatt hensyn til dette i byplanleggingen. Dermed har infrastruktur og bygg blitt plassert i utsatte områder.

Spesielt i byer og tettsteder kan overvann gjør store skader på bebyggelse og infrastruktur, og skadene kan bli svært kostbare. Skadekostnadene som følge av overvann er i dag i en størrelsesorden på 1.6 – 3.6 milliarder årlig. Uten forebyggende tiltak kan kostnadene bli større.

Begrenset kapasitet i ledningsnettet

Overvann og lokale oversvømmelser er allerede et problem flere steder i landet fordi dagens avløpssystemer ikke er dimensjonert for disse endringene. Undersøkelser viser at 57 prosent av kommunene mener at kapasiteten i overvannssystemene ikke er tilstrekkelig til å håndtere fremtidens nedbør. Tradisjonelt har overvannet blitt ledet ned i ledningsnettet og transportert til avløpsanlegg eller vassdrag. Ledningsnettet er innrettet med overløp som trer i kraft når tilførselen av vann overstiger ledningens kapasitet. Økt regnvarighet og økt regnintensitet, begge eller hver for seg, gir ofte en forholdsvis større økning i overløpsutslippene. Når overløpet først har trådt i funksjon, vil en liten økning i vannføringen øke overløpet betydelig.

Når nedbøren går i overløp, finner vannet nye veier og kan medføre skadevirkninger på miljø, helse og byggverk. Tradisjonelt har man prøvd å unngå skader ved å oppgradere rørsystemene til å ta imot større mengder vann, og bruke underjordiske basseng som samler opp og fordeler tilførselen av vann til ledningsnettet.

I dag er det mer fokus på blågrønne tiltak som avlaster rørsystemene. Et slikt blågrønt tiltak kan være gjenåpning av bekker som før har gått i rør. I tillegg til å bidra til trygg avledning av overvann vil slike naturlige vannveier bidra til å gjøre byenes natur- og parkområder finere.

Les mer om hvordan utfordringer med overvann berører din sektor, og finn veiledning til å utføre oppgaver:

Avhengig av utslipp

Innholdet på disse sidene tar utgangspunkt i at utslippene våre fortsetter som før, det vil si at de følger de høyeste framskrivningene for Norge fram mot 2100 (RCP 8.5).

Klimatilpasning og reduserte utslipp må gå hånd i hånd for å hindre alvorlig konsekvenser av klimaendringer.