Fukt og råte

Kombinasjonen av økt nedbør og høyere utetemperatur er sentrale variabler for utvikling av fukt- og råteskader i bygninger. Risikoen for slike skader forventes å øke kraftig fram mot 2100. Dette kan få store konsekvenser for bygningsmassen i Norge framover.

Detalj av dør og vindu på anneks som har stått uten bruk og tilsyn i mange år. Mangel på vedlikehold. Rustent jernbeslag på vindu. Maling flasser av. Råte. Fuktighet.
Et fuktigere og varmere klima gir en lengre vekstsesong for mugg og råtesopp og vil ha stor betydning for bestandigheten til utvendige kledninger av tre. Foto: Espen Bratlie, Samfoto/NTB Scanpix

Bygg blir mer sårbare for feil

75 prosent av alle de registrerte skadene i byggskadearkivet (SINTEF byggforsk) skyldes fuktpåvirkning i en eller annen form. Fuktrelaterte byggskader kommer av at fukt trenger inn i konstruksjonen. Nedbør og vind kan utløse skadene, men uheldig plassering av bygninger, uheldig design, slurv med detaljer og innebygde feil er de vanligste årsakene til fuktskader. Med klimaendringene vil bygninger bli mer sårbare for feil i konstruksjonen og uheldig geografisk plassering, og vedlikeholdsbehovet vil øke.

Høyere krav til klimaskallet

Klimaendringene vil føre til større behov for klimatilpassing av bygg, blant annet ved å stille høyere krav til hvordan klimaskallet (primært tak og yttervegg/fasade) blir utformet. Hvordan ytterkledningen blir montert, ventilert og drenert er eksempler på utforminger av bygg som bør ta hensyn til klimaendringer.

Råterisiko øker

Innen 2100 anslår forskere at omtrent 2,4 millioner av de bygningene vi har i dag, vil ligge i et område klassifisert som «høy» risiko for råteskade. I dag ligger 615 000 av våre totalt ca. 3,8 millioner bygninger i råterisikoklasse "høy" Høy risiko for råteskade betyr ikke at alle trebygninger i området vil råtne, men at klimaet er såpass fuktig og varmt at det må benyttes robuste løsninger for fuktsikker bygningsutforming og at vedlikeholdsbehovet øker.

 

Råterisiko fram mot 2100: Råteindeks for Norge i perioden 1961-1990 sammenlignet med scenario for 2100. For eksempel vil stort sett alle eksisterende bygninger i Oslo gå fra å ligge i moderat til høy råterisikoklasse. Foto: Figur. Kilde: Lisøe, K.R. og Kvende, T.: Klimatilpasning av bygninger, SINTEF Byggforsk, Oslo 2007Råterisiko fram mot 2100: Råteindeks for Norge i perioden 1961-1990 sammenlignet med scenario fram mot 2050. Fram mot 2100 vil for eksempel stort sett alle eksisterende bygninger i Oslo gå fra å ligge i moderat til høy råterisikoklasse.
Kilde: Lisø, K.R. og Kvande, T.: Klimatilpasning av bygninger, SINTEF Byggforsk, Oslo 2007

Kulturminner

Kulturminner krever ekstra oppmerksomhet fordi de er uerstattelige. Behovet for jevnt vedlikehold vil øke med et endret klima. Mer fuktighet gir mer biologisk vekst som øker risikoen for råteskader på treverk. Omfanget av skadedyrangrep kan også bli større, og økt vekst av for eksempel mose på tak og fasader kan bidra til raskere nedbrytning. 

Avhengig av utslipp

Innholdet på disse sidene tar utgangspunkt i at utslippene våre fortsetter som før, det vil si at de følger de høyeste framskrivningene for Norge fram mot 2100 (RCP 8.5).

Klimatilpasning og reduserte utslipp må gå hånd i hånd for å hindre alvorlig konsekvenser av klimaendringer.