Flom

Vi kaller det flom når bekker, elver og innsjøer går over sine bredder. Det forventes flere og større regnflommer framover mot slutten av århundre. Snøsmelteflommene vil derimot komme tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret.

Store nedbørsmengder sendte elva ut over sine bredder noe som førte til store skader på hus og eiendommer i Flåm i 2014.
Store nedbørsmengder førte til store oversvømmelser og store skader på hus og eiendommer i Flåm i 2014. Foto: Tore Meek/Scanpix

I dag er snøsmelting en viktig årsak til flommer i Norge, selv om det alene sjelden fører til skadeflom. Snøsmelting kombinert med regnvær, enten langvarig eller som intense skybrudd, kan gi store skadeflommer. 

Økning i regnflom

Gjennom de siste 30-40 årene har vi sett en tendens til stadig flere regnflommer i små elver. Denne tendensen vil fortsette når temperaturen stiger og mer av nedbøren kommer som regn. I tillegg forventer vi flere kortvarige, intense, lokale regnskyll. Dette vil skape utfordringer spesielt i små, bratte elver og bekker og i urbane strøk. 

Flere flommer på høst og vinter

Fram mot 2100 er størrelsen på regnflommene ventet å øke, og faren for flommer sent på høsten og om vinteren blir større. Flommer som følge av snøsmelting vil komme tidligere på året og etter hvert blir færre og mindre på grunn av mindre snø.

I vassdrag som i dag domineres av regnflom, forventes flomvannføringen å øke med opptil ca. 60 % dersom klimagassutslipp fortsetter å øke som i dag.

Avhengig av utslipp

Innholdet på disse sidene tar utgangspunkt i at utslippene våre fortsetter som før, det vil si at de følger de høyeste framskrivningene for Norge fram mot 2100 (RCP 8.5).

Se hvordan utviklingen i klima avhenger av utslippene våre framover, ved å sammenligne framskrivninger når vi kutter i utslipp framover (RCP4.5) eller om vi fortsetter som før (RCP8.5).

Klimatilpasning og reduserte utslipp må gå hånd i hånd for å hindre alvorlig konsekvenser av klimaendringer.