Klimarelatert risiko - forklaring
Del 2 av klimapanelets femte hovedrapport handler om virkninger av klimaendringer på mennesker, samfunn og natur og hvordan vi kan redusere klimarelatert risiko gjennom tilpasning og utslippsreduksjoner. Ifølge rapporten er en akutt klimahendelse eller gradvis klimaendring først en risiko når den inntreffer der noe av verdi er sårbart. Eksempelvis vil en hetebølge først resultere i en klimarelatert risiko hvis den inntreffer der det bor folk (eksponering) og flere av disse menneskene har lav motstandskraft mot høye temperaturer, slik som eksempelvis syke og eldre kan ha (sårbarhet). Ved å jobbe både med utslippskutt og klimatilpasning reduseres klimarelatert risiko. Utslippsreduksjoner handler om å redusere faren for alvorlige klimaendringer og effekter av disse, slik som f.eks. flom. Klimatilpasningstiltak derimot, vil bidra til å redusere sårbarhet og eksponering av klimaendringer, slik som for eksempel hvor og hvordan vi bygger. Foto: Illustrasjon fra FNs klimapanels femte hovedrapport, delrapport 2

Utslippsreduksjon og klimatilpasning – begge må til

Klimaendringer er en av de største utfordringene vi står overfor i dag. Tiltak for å tilpasse oss endringene og tiltak som reduserer utslipp av klimagasser, bidrar til å redusere risiko knyttet til klimaendringer. Klimatilpasning og reduserte utslipp må gå hånd i hånd for å hindre alvorlig konsekvenser av klimaendringer.   

FNs klimapanel slår fast at klimaendringer har påvirket natur og samfunn over hele verden de siste tiårene, og temperaturen vil fortsette å stige. Hvis ikke utslippene reduseres, risikerer vi alvorlige og irreversible klimaendringer mot slutten av århundret. Klimaendringene vil da bli så alvorlige at vi ikke klarer å tilpasse oss endringene.

Derfor er det så viktig at vi kutter utslippene mye og raskt for å begrense framtidige klimaendringer til et nivå vi evner å tilpasse oss. For å gjøre konsekvensene mindre i dag og de nærmeste tiårene, er klimatilpasning nødvendig.

Utslippskutt – redusere oppvarmingen av kloden

Utslippsreduksjoner handler om å kutte utslipp som fører til klimaendringer. Det vil si å kutte utslipp av klimagasser som gjør jordkloden varmere, som blant annet fører til mer intense nedbørsepisoder, overvann, flom og høyere havnivå.

Utslipp av CO2 fra menneskelig aktivitet er en av de viktigste driverne for oppvarming av kloden vår. Denne gassen har en levetid på over 100 år. Det betyr at klimaet vil endre seg selv om vi kutter alle utslipp i morgen, på grunn av gass vi allerede har sluppet ut. Derfor tar det tid før vi høster gevinst av utslippskuttene. Men det er likevel viktig at vi kutter utslippene framover. Gjør vi ikke det, kan klimaendringene bli så alvorlige at få tiltak for å tilpasse seg klimaet vil nytte.

Klimatilpasning.no omhandler ikke utslippskutt.

Ressurssider:

Mindre sårbar med klimatilpasning

Uansett hvordan utslippene blir framover, må vi tilpasse oss et endret klima på grunn av de historiske utslippene. Klimatilpasning handler om å tilpasse seg klima i dag, og de forventede endringene for framtiden. Det betyr enten å forberede seg for å unngå ulemper, eller å dra nytte av fordelene klimaendringene gir.

Finne vinn-vinn løsningene

Tilpasning og utslippsreduksjoner må sees i sammenheng. Det er viktig med løsninger som både reduserer utslippene våre og reduserer sårbarhet eller eksponering for klimaendringer, såkalt vinn-vinn løsninger. Noen tiltak gjør akkurat det motsatte og øker utslipp eller sårbarhet.

Når man vurderer et klimatilpasningstiltak bør man se på om tiltaket vil bidra til økte utslipp. Motsatt bør en ved vurdering av utslippsreduserende tiltak se om tiltaket kan bidra til økt sårbarhet ovenfor klimaendringer. Planlegger man å iverksette tiltak som har negative konsekvenser for klimarisiko totalt sett (økt sårbarhet/eksponering eller økte utslipp), bør tiltaket utredes nøye, for å se om det kan finnes andre løsninger.

Ressurssider: