Tilskuddsordning

Tilskudd til klimatilpasning

Miljødirektoratet skal bidra til å styrke klimatilpasningsarbeidet i Norge. Vi forvalter en tilskuddsordning for klimatilpasning i kommuner og fylkeskommuner.

Midlene skal gå til å øke kunnskapen om hvordan klimaendringene berører kommunens eller fylkeskommunens ansvarsområder, og til utredninger om hvilke tiltak kommunen må sette i verk for å møte klimaendringene.

Søknadsfrist er 15. februar hvert år. Neste søknadsfrist er 15. februar 2018. Informasjon om og vilkår for tildeling av tilskudd vil offentliggjøres i god tid før søknadsfristen.

Ressurser

Trenger du hjelp?

Spørsmål til søknaden kan rettes til Miljødirektoratet ved:

Seniorrådgiver Einar Flaa, telefon: 901 23 911
Seniorrådgiver Roar Skuterud, telefon: 986 51 306

Andre relevante tilskuddsordninger

 

NVE yter statlig bistand med detaljert farekartlegging av de mest utsatte bebygde områdene etter en risikobasert tilnærming og prioritering. Norge er et langstrakt land med mye natur og spredt bebyggelse. Det er naturlig nok mange bygninger og bosetninger i kommuner som ikke kan prioriteres kartlagt så detaljert med statlig bistand, sett hele Norge under ett. Plan for skredfarekartlegging (NVE 14/2011) legger rammene for skredkartlegging. Det er utarbeidet geografiske prioriteringslister for kartlegging av skredfare i bratt terreng og fare for store naturlige kvikkleireskred. I kartlegging av fare for skred i bratt terreng inngår snø-, sørpe-, stein-, jord- og flomskred. Flomsonekartplan fra 1999, revidert 2003, har lagt rammene for flomsonekartlegging fra statlig side.  En Plan for flomfarekartlegging er under utarbeiding.

Per i dag har NVE kartlagt flomsoner i til sammen 135 kommuner, Det er kartlagt faresoner for skred i bratt terreng for utvalgte områder i 50 kommuner, inkludert utvalgte områder i 16 kommuner lyst ut i 2017. Fare for store naturlige kvikkleireskred er kartlagt i utvalgte områder under marin grense i til sammen 85 kommuner og det pågår kartlegging i flere kommuner. I tillegg pågår oppdatering av kvikkleiresoner kartlagt både av NVE og andre aktører.

All ny utbygging krever vurdering og utredning av tilstrekkelig sikkerhet for flom- og skredfare. Dette er regulert gjennom Plan- og bygningsloven og Byggteknisk forskrift (TEK10).

Det er tiltakshavers ansvar og plikt å utrede og ivareta tilstrekkelig sikkerhet for flom- og skredfare ved ny utbygging. Staten v/NVE gir av derfor ikke bistand til kartlegging/utredninger som primært skal legge til rette for ny utbygging. NVEs veileder «Flaum og skredfare i arealplanar» med tilhørende veiledere beskriver prosess og anbefalinger for utredning av flom- og skredfare på de ulike plannivåene, ved ny utbygging. Kommunen er ansvarlig for utarbeiding av ROS-analyse for flom- og skredfare. Noen kommuner velger også å utføre detaljert farekartlegging av utvalgte områder.  

Vi snakker ofte om såkalte detaljerte faresonekart og om aktsomhetskart. Detaljerte faresonekart er utarbeidet med sannsynligheter, eksempelvis 200-års flomfare og 1000-års skredfare (iht. TEK10). Underlagene for kartene er både detaljerte feltregistreringer, flom- og skredparametere, modelleringer og bruk av detaljerte grunnlagsdata.  Disse kartene kan benyttes direkte på reguleringsplannivå.  Ved kartlegging av kvikkleiresoner er faregraden kartlagt da det ikke er mulig å angi sannsynlighet.

Aktsomhetskart er utarbeidet landsdekkende utfra tilgjengelige grunnlagsdata og flom- og skredparametere. Disse kartene er ikke tilknyttet sannsynligheter, men viser potensiell flom- og/eller skredfare. Aktsomhetskart kan benyttes på kommuneplannivå. Der kommunen og tiltakshavere planlegger utbygging må farene utredes mer detaljert og tilstrekkelig sikkerhet ivaretas i henhold til Pbl og TEK10.

NVE stiller faglige og formelle krav til farekartlegging flom og skred. Det er utarbeidet metodebeskrivelse og kravspesifikasjoner som følger konkurransegrunnlaget. Kartlegging som gjennomføres i regi av eller med støtte fra andre offentlige etater bør følge samme krav.

Noen viktige moment er som følger;

  • Konkurransegrunnlag med faglig kravspesifikasjon (inkl. metodebeskrivelse), kvalifikasjonskrav og tildelingskriterier
  • Hvilke flom- og skredsannsynligheter som skal kartlegging, jfr. TEK10
  • Ved kartlegging av skredfare i bratt terreng er det viktig at alle skredprosesser vurderes (snø-, sørpe-, stein-, jord og flomskred) og at dimensjonerende skredtype avgrenser faresoner for hhv. 100-, 1000- og 5000-årsskred.
  • Krav til  minimum fagkompetanse og erfaring fra tilsvarende relevante arbeider hos bemanning som utfører farekartleggingen, og som minimum sidemannskontroll.
  • Minimumskrav til grunnlagsdata, flom- og skredparametere, feltbefaringer, flom- /skredanalyser og til sluttleveranser med rapport og digitale faresoner  
  • Krav til dokumentasjon og etterprøvbarhet for hele prosessen med farekartlegging, fra oppstart planlegging, feltbefaring, klimaanalyser mv, terrengmodell, geologiske/ geotekniske/hydrauliske parametere, analyser og modeller, fram til sluttresultat med digitale faresoner og sluttrapport.  
  • Rettigheter til samtlige resultater og arbeider utført, at dette tilfaller oppdragsgiver
  • Krav om at faresoner for flom, kvikkleiresoner og skred i bratt terreng følger NVEs krav til digitale faresoner som del av DOK og Norge Digitalt.
  • Oppdragsgiver anbefales å følge opp arbeidene til oppdragstaker underveis i prosessen (for eksempel etter feltbefaring/foreløpig leveranse og ved sluttleveranse), og gi en faglig tilbakemelding slik at dokumentasjon og etterprøvbarhet iht.  kravspesifikasjon og kontrakt/avtale er ivaretatt, før oppdraget kan godkjennes.

NVE er behjelpelig med å formidle minimumskrav vi setter til selve konkurransegrunnlag og til firma som skal utføre tilsvarende farekartlegginger, samt beskrivelse av rettigheter slik at alle resultater og arbeidet utført tilfaller oppdragsgiver. NVE er også behjelpelig med å framskaffe informasjon om prioriteringer i våres statlige kartleggingsplaner, herunder geografiske prioriteringslister for kartlegging utvalgte områder.  

Vi ønsker å gjøre dere oppmerksom på at NVE sammenstiller og publiserer faresoner for skred- og flomfare utarbeidet også av andre aktører, oftest kommuner og private utbyggere. NVE er part i Norge Digitalt og leverer temadatasett for flomsone, skredfaresoner og kvikkleiresoner og disse databasene er del av DOK (Det offentlige kartgrunnlaget). 
Vi ber med dette om at alle faresoner som kartlegges innrapporteres til NVE.

15 kommuner og fylkeskommuner får tilskudd til arbeidet med klimatilpasning i 2017. Til sammen får kommunene 6,4 millioner kroner fra tilskuddsordningen for klimatilpasning som Miljødirektoratet forvalter på vegne av Klima- og miljødepartementet. 

Akershus:

  • Asker kommune, Utredning av flomtiltak i Hegga (flomtunnel) 

Buskerud:

  • Drammen kommune, Lokal overvannshåndtering, regnbed, Bolstadhagen
  • Lier kommune, Kunnskapsinnhenting til temaplan flom og overvann 
  • Nes kommune, Flom og ras - klimautfordringer i Nes

Hordaland:

  • Osterøy kommune, Flaumsonekartlegging for Lonevåg 
  • Fjell kommune, Aktsemdkart for overvatn og flaum
  • Odda kommune, Plan for flaum og skredfare

Oppland:

  • Gausdal kommune, Forsinket overflateavrenning, Follebu

Møre og Romsdal:

  • Ålesund kommune, Overvann- problemkartlegging i kunnskapsoppbygging 

Telemark:

  • Bø kommune, Flomsonekartlegging i Bø og Sauherad 

Troms:

  • Troms fylkeskommune, Skråbildefotografering, bedre beslutningsgrunnlag i klimatilpasningen 

Vest-Agder:

  • Kristiansand kommune, Klimatilpasningsstrategi 
  • Kristiansand kommune, Klimatilpasning - Grimsbekken 
  • Kvinesdal kommune, Bølgepåvirkning for deler av Fedafjorden 

Vestfold:

  • Sandefjord kommune, Klimatilpasning 

Østfold:

  • Østfold fylkeskommune, Nettverk for læring av klimatilpasning mellom kommuner 

Miljødirektoratet har i 2016 tildelt cirka seks millioner kroner i støtte fordelt på bortimot 30 kommuner.  

Målet med tilskuddsordningen er å styrke kommunenes kompetanse til å håndtere klimaendringene, og gjøre dem bedre rustet til å møte et varmere og våtere klima.

Tøff konkurranse

Interessen for å søke om tilskudd til arbeidet med klimatilpasning har vært stor. Tilskuddsordningen for 2016 er på litt over seks millioner, men det er søkt om støtte for mellom tre og fire ganger så mye. Til sammen har kommunene søkt om cirka 22 millioner kroner. I underkant av 30 prosjekter som vi mener best oppfylte kriteriene som er lagt til grunn for tilskuddsordningen, har fått tildelt midler.

Mye vann

Mer nedbør er en stor klimautfordring for mange kommuner. 2/3 av prosjektene som har fått innvilget støtte, dreier seg om utfordringer knyttet til vann i en eller annen form: flom, overvann, oversvømmelse, avrenning.

Voss kommune har for eksempel fått støtte til en mulighetsstudie for flomforebygging i Vossavassdraget. Flomkartlegging og forebygging går igjen hos flere av kommunene.

Stjørdal, Ås, Trøgstad, Horten og Stavanger er blant kommunene som har fått tilskudd til å jobbe med overvann.

Larvik kommune ønsker for eksempel å se på konsekvensene av å ta inn klimatilpasning fra start i planprosessen og har fått midler til sitt prosjekt «Byutvikling med blanke ark».

Meldal og Gjøvik kommune har blinket ut klimatilpasning i jordbruket for sine prosjekter. Kristiansand kommune har fått tilskudd til kompetanseheving hos innbyggene knyttet til egen beredskap og klimaendringer.

Prosjektene varierer i tematikk, de er spredt geografisk, i små og store kommuner, og involverer mange ansvarsområder i kommunene.

Tildeling av tilskudd 2016

  • Skedsmo kommune, Datamodell for avrenning, avløpsnett og vassdrag 
  • Odda kommune, Mulighetsstudie Opovassdraget 
  • Hemne kommune, Flomsonekartlegging
  • Trøgstad kommune, Overvannsanalyse i fbm kommuneplan 
  • Hordaland fylkeskommune, Klimaservice Hordaland (HORDAKLIM) 
  • Stavanger kommune, Mulighetsstudie overvann Sørmarka friområde 
  • Horten kommune, Overflatevann på terreng - modellering 
  • Melhus kommune Klimatilpasningstiltak Ler 
  • Larvik kommune Byutvikling med Blanke ark 
  • Nordland fylkeskommune, Klimaseminar 
  • Sarpsborg kommune, Kartlegging av flomveier for overflatevann 
  • Hedmark fylkeskommune, Kurs i klimatilpasning 
  • Nedre Eiker kommune, Overvann og framtidig regelverk sett i praksis 
  • Stjørdal kommune, Overvannshåndtering i tettsted 
  • Voss kommune Mulegheitstudie for flaumforebyggende tiltak i Vossavassdraget 
  • Vefsn kommune, Klimatilpasning i Vefsnaregionen 
  • Ås kommune, Lokale kunnskap og løsninger i overvannshåndtering 
  • Oslo kommune, Metodeutvikling for kartlegging av løsmasse 
  • Meldal kommune Klimatilpasning i jordbruket i vannområde Orkla 
  • Oppland fylkeskommune, Kurs i praktisk bruk av flomkart og videreutvikling 
  • Asker kommune, Utarbeidelse av kombinasjonsmodell 
  • Vestfold fylkeskommune, VÆR SMART POLITIKER - kurs om klimatilpasning 
  • Kristiansand kommune, Egenberedskap 
  • Gjøvik kommune, Seminar om klimatilpasning i landbruket 
  • Skien kommune, Kjørbekk- fra rør til landskap 
  • Røyken kommune, Flomkartlegging/flomsikringstiltak 

10 kommunar og fylkeskommunar fekk i 2015 tilskot frå Miljødirektoratet til å arbeide med klimatilpassing. Det var sett av til saman to millionar kroner.

Meir innsikt

Miljødirektoratet fekk inn 20 søknader til utlysinga for 2015. Med bakgrunn i kriteria for ordninga blei halvparten av søkjarane tildelt midlar. Årets tildeling skal ikkje gå til å finansiere sjølve gjennomføringa av fysiske klimatilpassingstiltak, til dømes etablering av regnbed som kan førebyggje flaum. Heller er det sjølve kunnskapen om eiga sårbarheit for klimaendringar kommunane får støtte til å arbeide med. Tre av prosjekta som har fått tilslag er leidde av fylkeskommunar, dei andre sju av kommunar. Kunnskap og erfaringar frå dei 10 prosjekta skal bidra til kompetanseheving i kommunane. Ein del innsikter og materiell frå prosjekta kan seinare overførast til andre kommunar.

Nedbør sentralt

Ekstremnedbør og handtering av overvatnet er tema for over halvparten av prosjekta. Særleg kommunane Aurland og Luster, Asker og Bærum og Hå og Klepp fokuserer på korleis ekstremnedbør kan skape situasjonar som kommunane må handtere der og då, men òg i form av klimatilpassing i arealplanlegginga. Oppland fylkeskommune går spesielt inn på korleis kommunar kan førebyggje nedbørsutløyste skred langs vegar. Overvatn er òg den tematiske inngangen for Vestfold fylkeskommune og Ringsaker kommune. I Hedmark er målet å heve kompetansen på blågrøne strukturar som held overvatn attende eller leier det trygt av stad.

Kurs om veg og klima

Oppland fylkeskommune set lupa på samanhengen mellom nedbør, veg og skred. I Gudbrandsdalen er kraftige regnbøyer blitt vanlegare, og ofte har dei ført til erosjonsskadar, flaumskred og ras. Fylkeskommunen knyter mange slike hendingar til vegar. Fordi kommunane er ansvarlege for å godkjenne bygging av skogsvegar, private vegar og kommunale vegar og har eit tilsynsansvar, vil fylkeskommunen kurse kommunale sakshandsamarar. Eit viktig mål er at kommunane skal kunne stille dei rette krava slik at vegbygginga ikkje aukar risikoen for flaum og skred. Opplegget skal seinare kunne brukast i andre landsdelar.

Strategiar for vatnet

Kommunane Hå og Klepp vil auke kunnskapen sin om korleis ekstremnedbør kan slå ut hjå dei og kva strategiar dei bør velje overfor vatnet som renn gjennom kommunane. På det flate Jæren har ikkje ekstremnedbør vore eit stort tema, men etter ein regnepisode i august 2014, tenker kommunane annleis. Medan Hå har mange godt synlege vassdrag, har Klepp lukka vatnet inne. «Tvinger klimaendringane kommunen til å tenke meir på 200-årshendingar (ekstremnedbør/flaum) enn å gjenopprette gode hydrologiske forhold i kultur‐ og bylandskapet?» skriv Klepp kommune i søknaden. Kommunane hentar inn fagkunnskap frå eit tysk hydrologimiljø og byggjer parallelt opp eigen kompetanse på området.

Tildeling 2015:

  • Aurland kommune, Ekstremnedbør og klimatilpassing i kommunar 
  • Bærum kommune, Skybrottsplan i Asker og Bærum 
  • Gjøvik kommune, Seminar om klimatilpassing i Oppland 
  • Hordaland fylkeskommune, Klimaservice Hordaland 
  • Klepp kommune, Ulike strategiar for flaumhandtering i kommunane Hå og Klepp 
  • Larvik kommune, Identifisering av scenario ved klimaendringar 
  • Oppland fylkeskommune, Kurs i sakshandsaming av vegsaker – med fokus på klimatilpassing 
  • Ringsaker kommune, Kompetanse Hedmarken overvatn og blågrøn struktur 
  • Trondheim kommune, Klimasårbarheit for Trondheim og Sør-Trøndelag 
  • Vestfold fylkeskommune, Rettleiar for handtering av overvatn i kommunane