Hva er klimatilpasning?

Norge har et nasjonalt mål om at samfunnet skal forberedes på og tilpasses klimaendringene. Fram mot år 2100 vil Norge få et varmere klima, med mer nedbør, kortere snøsesong, minkende isbreer, endret flommønster og stigende havnivå. At samfunnet er klimatilpasset, betyr at det er i stand til å begrense eller unngå ulemper som følge av klimaet og å utnytte nye muligheter.

Illustrasjon

Klimaendringer krever kunnskap

Tilpasning handler blant annet om øke forståelsen av dagens og framtidens klima, og å gjøre tiltak eller endre praksis for å hindre ulemper av klimaendringer. For eksempel trenger vi kunnskap om hvor elvene vil gå utover sine bredder, hvor det er økt fare for råteskade og hvordan det påvirker bygninger, eller hvilke nye arter eller sykdommer som kan inntre i Norge som følge av klimaendringer og hvordan vi håndterer dette. I tillegg handler tilpasning om å dra nytte av fordeler klimaendringene gir. Eksempel på det er innen landbruk, ved at man kan dra nytte av lengre vekstsesong.
Illustrasjon

Må utvikle helheten

For å tilpasse oss klimaet, må vi blant annet planlegge godt og bruke arealene våre smart. Å ta hensyn til hvilke konsekvenser forventede klimaendringer vil ha for samfunnet, er avgjørende. Dette er noe alle, både næringsliv, myndigheter og enkeltindivid, må ta inn over seg.
Ålesund. Stormflo / store vannmasser i Ålesund. Her fra restaurant Mølla. Foto: Rolf Jarle Ødegaard Kjøpt fra Scanpix

Planlegg etter dagens klima på kort sikt

For planlegging av bygg og infrastruktur de nærmeste tiårene, anbefales det at man bruker observerte data for den siste 30-årsperioden. De nyeste normalkartene for temperatur og nedbør er fra perioden 1985-2014.
Fly og kondensstriper. Ozon. Sol og reflekser. CO2 utslipp. Drivhuseffekt. Drivhuseffekten. Forurensning. Karbondioksid. Flytrafikk. Transport. Luftfart. Utslipp. Klima. Klimagass. Klimagasser.

Nye forutsetninger for langtidsplanlegging

Klimatilpasning inkluderer tilpasning til dagens klima, og mange sektorer har jobbet med dette over lengre tid. Historiske klimadata blir blant annet benyttet til å beregne statistikk og dimensjonerende verdier. Men klimaet endrer seg nå raskt som følge av klimagassutslipp fra menneskelig aktivitet. Ved planlegging for mer enn noen tiår fram, er det ikke tilstrekkelig å basere klimatilpasning kun på hvordan klimaet har vært hittil. Derfor er det behov for å vite mer om hvilke klimaendringer Norge bør forberedes på framover.
Illustrasjon

Se tilpasning i sammenheng med andre mål

Klimatilpasning virker parallelt med andre mål for utviklingen av samfunnet, både overordnede og på tvers av sektorer. Eksempler på slike mål kan være å beskytte liv og helse, ivaretakelse av naturens biologiske mangfold eller redusere utslipp som bidrar til klimaendringer. Klimatilpasningstiltak og utslippsreduksjoner bidrar begge til å redusere risiko knyttet til klimaendringer.