Klimautfordringer i ditt fylke

Klimaendringer påvirker alle deler av landet vårt. Norge er et langstrakt land og det vil være store geografiske variasjoner i hvordan klimaendringene slår inn og konsekvensene av dem. Klimaservicesenteret utarbeider fortløpende klimaprofiler for alle landets fylker.  Klimaprofilene har fokus på endringer fra dagens klima (1971-2000) til slutten av århundret (2071–2100), og beskriver forventede klimaendringer med høye klimagassutslipp, som tilsvarer at de globale klimagassutslippene fortsetter å øke som i de siste tiårene. Dette valget er gjort fordi Regjeringen i Stortingsmeldingen om Klimatilpasning sier at en for å være «føre var» skal legge til grunn høye alternativer fra de nasjonale klimafremskrivningene når konsekvensene av klimaendringer vurderes.

Nedenfor finner du en kort oppsummering av klimarelaterte utfordringer for ditt fylke, og lenker til klimaprofil og mer informasjon hos Klimaservicesenteret.

I tillegg er det for hvert fylke gitt detaljerte data for midlere verdier og spredning for alle årstider, for ulike klimagassutslipp, og for tidshorisonter 2031–2060 og 2071–2100.

Årstemperaturen beregnes å øke med ca. 4,0 °C; med størst økning for vinteren, og minst for sommeren. Vekstsesongen vil øke med 1-3 måneder, og mest i ytre kyststrøk

Årsnedbøren er beregnet å øke med ca. 10 %. Økningen blir størst vinter og vår, mens det sommerstid ventes små endringer i totalnedbør. Episoder med mye nedbør vil komme hyppigere, og med økt nedbørintensitet. Inntil videre foreslås det et klimapåslag på minst 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer. Endringene i kraftig nedbør medfører at utfordringene med overvann blir større enn i dag, og at det må tas hensyn til dette i overvannshåndtering.

Vind: Beregningene viser små endringer, men usikkerheten er stor.

Snømengdene og antall dager med snø beregnes å bli betydelig redusert. Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økning i temperaturen. Høyereliggende fjellområder kan få økende snømengder frem mot midten av århundret; deretter minkende.

Vannføring: Det ventes små endringer i gjennomsnittlig årlig vannføring. Økt temperatur vil påvirke vannføringen gjennom året fordi den påvirker både snøakkumulasjon, snøsmeltning og fordampning. Endringene i en bestemt sesong kan derfor bli store. Det forventes flere og større regnflommer, mens snøsmelteflommene vil bli mindre mot slutten av århundret og komme stadig tidligere på året. Anbefalt klimapåslag på flomvannføring er 20 % for alle store nedbørfelt. For mindre nedbørfelt anbefales minst 20 % klimapåslag. Økt forekomst av lokal, intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og i små kystnære vassdrag som reagerer raskt på regn. Man må være spesielt oppmerksom på at mindre bekker og elver kan finne nye flomveier.

Tørke: Klimaendringene kan føre til lengre perioder med liten vannføring om sommeren, lengre perioder med lav grunnvannstand og større markvannsunderskudd. Dette øker sannsynligheten for skogbrann mot slutten av århundret og kan også gi et økt behov for jordbruksvanning.

Isgang: Klimaendringene gir kortere perioder med is, og mindre isgang. Isganger kan skje høyere opp i vassdrag som i dag har isgang, og også forekomme i andre vassdrag enn hittil.

Skredfare er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været viktig utløsningsfaktor. I bratt terreng kan klimautviklingen gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll, flom og snøfall. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred og sørpeskred. Det trengs derfor økt aktsomhet mot disse skredtypene. Økt erosjon p.g.a. kraftig nedbør og flom kan utløse flere kvikkleireskred. Også hyppigheten av mindre steinspranghendelser kan øke. Varmere og våtere klima kan redusere faren for tørrsnøskred og øke faren for våtsnøskred i skredutsatte områder

Havnivåstigning kan føre til at stormflo og bølger forårsaker skader på bebyggelse og infrastruktur også i områder hvor det i dag ikke er registrert slike skader. Basert på beregninger ved høye klimagassutslipp for perioden 2081-2100; er det, avhengig av kommune, anbefalt å bruke 66 -73 cm for Aust-Agder og 77-80 cm for Vest-Agder som tillegg for havnivåstigning med klimapåslag I tillegg må det gjøres egne vurderinger for bølge- og vindoppstuving.


Forutsetningene for beregnede klimaendringer er gitt i innledningen ovenfor. Der ikke annet er nevnt gjelder beregningene for endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 ved høyt klimagassutslipp. 


Årstemperaturen beregnes å øke med ca. 4 °C; med størst økning for vinteren, og minst for sommeren. Vekstsesongen vil øke med 1–2 måneder, og mest nær Oslofjorden

Årsnedbøren er beregnet å øke med ca. 15 %; med størst økning vinter og vår. Episoder med mye nedbør vil komme hyppigere, og med økt nedbørintensitet. Inntil videre foreslås det et klimapåslag på minst 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer. Endringene i kraftig nedbør medfører at utfordringene med overvann blir større enn i dag.

Vind: Beregningene viser små endringer, men usikkerheten er stor.

Snømengdene og antall dager med snø beregnes å bli betydelig redusert. Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økt temperatur. Høyereliggende fjellområder kan få økende snømengder frem mot midten av århundret. Etter dette forventes det at økt temperatur vil føre til mindre snømengder også i disse områdene.

Vannføring: Gjennomsnittlig årlig vannføring vil øke, fordi nedbøren øker. Høyere temperatur vil påvirke vannføringen gjennom året fordi den påvirker både snøakkumulasjon, snøsmeltning og fordampning. Endringene i vannføring i en bestemt sesong kan derfor bli store. Reduserte snømengder vil gi mindre snøsmelteflommer, mens mer nedbør som regn vil føre til at regnflommene blir større. Økt forekomst av lokal, intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og i små, bratte vassdrag som reagerer raskt på regn. Mindre bekker og elver kan finne nye flomveier. Anbefalt klimapåslag på flomvannføring er 0 % for store nedbørfelt dominert av snøsmelteflommer, med unntak av Numedalslågen fra og med Kongsberg til utløpet i Larviksfjorden, der klimapåslaget er 20 %. For mindre nedbørfelt anbefales det minst 20 % klimapåslag.

Tørke: Klimaendringene kan føre til lengre perioder med liten vannføring om sommeren, lengre perioder med lav grunnvannstand og større markvannsunderskudd. Dette øker sannsynligheten for tørke og skogbrannfare mot slutten av århundret. Tørkeproblemer kan øke behov for jordbruksvanning og gi utfordringer for settefiskanlegg.

Isgang: Klimaendringene gir kortere isleggingssesong og tidligere isgang. Isganger vil kunne skje i andre vassdrag og høyere opp i vassdragene enn i dag.

Skredfare er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er viktig utløsningsfaktor for skred. I bratt terreng kan klimautviklingen gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll / flom og snøfall. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred, og sørpeskred. Økt erosjon som følge av kraftig nedbør og økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred. Faren for tørrsnøskred kan bli redusert, mens det kan bli økt fare for våtsnøskred i skredutsatte områder.

Havnivåstigning kan føre til at stormflo og bølger forårsaker skader på bebyggelse og infrastruktur også i områder hvor det i dag ikke er registrert slike skader. Basert på beregninger ved høye klimagassutslipp, er det for perioden 2081-2100 anbefalt å bruke et klimapåslag for havnivåstigning på 51 cm i Hurum og 52 cm i Drammen, Lier og Røyken. I tillegg må det gjøres egne vurderinger for bølge- og vindoppstuving.


Årstemperatur for fylket som helhet øker med 5-6 °C, og med størst økning om vinteren (over 7 °C på Finnmarksvidda). Vekstsesongen vil øke med 1–3 måneder, og mest i ytre kyststrøk

Årsnedbøren er beregnet å øke med i underkant av 20 %, med størst økning sommer og høst. Dager med mye nedbør vil komme hyppigere, og med økt nedbørintensitet. Inntil videre anbefales derfor et klimapåslag på 40 % på regnskyll med varighet under 3 timer. Endringene i kraftig nedbør medfører at utfordringene med overvann blir større enn i dag, og at det må tas hensyn til dette i planlegging av overvannshåndtering.

Vind: Beregningene viser små endringer, men usikkerheten er stor.

Snømengdene beregnes å bli betydelig redusert, og snøsesongen kan bli opptil 3-4 måneder kortere. Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økning i temperaturen. Både breer og områder med permafrost vil bli betydelig redusert utover i dette århundret.

Vannføring: Selv om nedbøren øker i alle sesonger, fører høyere temperatur og dermed økt fordampning til en forholdsvis liten økning i gjennomsnittlig årlig vannføring. Økt temperatur vil påvirke vannføringen gjennom året fordi den påvirker både snøakkumulasjon, snøsmeltning og fordampning. Endringene i en bestemt sesong kan derfor bli store. Gradvis reduserte snømengder vil gi gradvis mindre snøsmelteflommer. Til tross for at økt nedbør vil føre til at regnflommene blir større, forventes derfor flomstørrelsene å minke i de fleste større vassdragene. I små vassdrag kan flomstørrelsene øke, særlig i kystnære vassdrag i lavlandet. Man må være spesielt oppmerksom på at mindre bekker og elver kan finne nye flomveier. Det er ikke behov for klimapåslag på flomvannføring for store nedbørfelt dominert av snøsmelteflommer. I små elver som reagerer raskt på regn anbefales et klimapåslag på minst 20 %.

Tørke: Selv om sommernedbøren i Finnmark forventes å øke, vil også fordampningen øke. Det kan derfor bli noe lengre perioder med liten vannføring om sommeren, og dermed økt sannsynlighet for tørke og skogbrannfare. Det kan også bli et økt behov for jordbruksvanning.

Isganger: Hyppigere skifter mellom mildvær og kulde, samt mer nedbør som regn vinterstid, kan føre til mer omfattende problem med isganger.

Skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er en av de viktigste utløsnings-faktorene for skred. I bratt terreng vil klimautviklingen kunne gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll/flom og snø. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred, og sørpeskred. Det er derfor grunn til økt aktsomhet mot disse skredtypene.

Havnivåstigning kan føre til at stormflo og bølger strekker seg lengre inn på land enn hva som er tilfelle i dag. Dette kan føre til skader på bebyggelse og infrastruktur på grunn av oversvømmelse i områder hvor en i dag ikke har registrert skader. Basert på høye utslipp og beregninger for perioden 2081–2100, er det anbefalt å bruke fra 60–78 cm (avhengig av kommune) som tillegg for havnivåstigning med klimapåslag.

 

Forutsetningene for beregnede klimaendringer er gitt i innledningen ovenfor. Der ikke annet er nevnt gjelder beregningene for endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 ved høyt klimagassutslipp. 


Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet. Dette vil føre til mer overvann.

Det forventes flere og større regnflommer, mens snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret.

Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil kunne øke hyppigheten av skred i bratt terreng (steinsprang og steinskred, jord-, flom- og sørpeskred). I områder med kvikkleire kan økt erosjon som følge av ekstrem nedbør og mer flom i elver og bekker, utløse flere kvikkleireskred.

På kort sikt kan et varmere og våtere klima økt snøskredfare, men på lenger sikt vil snømengdene bli så redusert at faren for snøskred vil avta.

Det forventes liten endring i styrke og hyppighet av sterk vind, men usikkerheten i fremskrivingene er stor.


Utfordringer:

Det er venta at årstemperaturen i fylket vil auke med omlag 4 °C; - mest haust og vinter og minst om sumaren. Vekstsesongen er venta å auke med 2-3 månader over store delar av fylket, og det vil bli fleire dagar med medeltemperatur over 20 °C.

Årsnedbøren er venta å auke med omlag 15 %, og med størst auke haust og vinter. Episodar med kraftig nedbør vil auke vesentleg både i intensitet og førekomst; noko som vil stille større krav til handteringa av overvatn i utbygde strok i framtida. Inntil vidare tilrår ein eit klimapåslag på 40 % for styrtregn med tidslengd under 3 timar.

For vind syner berekningane ingen store endringar, men uvissa er stor. Det viktige for kommunar er at kunnskap om lokale vindtilhøve vert teke med i planlegginga.

Det er venta ein vesentleg reduksjon i snømengder og i talet på dagar med snø, særleg i lågareliggande område nær kysten der dagens vintertemperatur ligg kring 0 °C.

Årleg vassføring vil auke. Det er venta fleire og større regnflaumar, medan snøsmelteflaumane vil bli mindre mot slutten av hundreåret og kome stadig tidlegare på året. For flaumutrekningar og framstilling av flaumsonekart, bør ein rekne med 20 % eller 40 % auking i vassføringa. Auka frekvens av lokal, intens nedbør aukar sannsynet for flaum i tettbygde strok og i små bratte vassdrag. Bekkar og mindre elver kan finne nye flaumvegar.

Trass meir nedbør, kan høgare temperatur og auka fordamping gi auka fare for tørke om sumaren.

Skredfaren er sterkt knytt til lokale terrengforhold. Ved kartlegging av skredfare i samband med arealplanlegging og utbygging, er det viktig at alle typar skred vert vurderte. I bratt terreng vil klimautviklinga kunne gje auka frekvens av skred som er knytt til styrtregn/flaum, snøfall og snøsmelting. Dette gjeld jordskred, flaumskred og sørpeskred, samt steinsprang og steinskred. Det er ikkje venta vesentleg auka fare for fjellskred. Med eit varmare og våtare klima vil snøgrensa bli høgare, og regn vil oftare falle på snødekt underlag. Dette kan minske faren for tørrsnøskred, men auke faren for våtsnøskred og sørpeskred i skredutsette område. Det er ikkje venta endring for dei store, sjeldne skreda, og difor vert ikkje tryggleiksmarginane endra.

Havnivåstiginga kan føre til at stormflo og bølgjer strekkjer seg lengre inn på land enn det som er tilfelle i dag. Dette kan føre til skadar på busetnad og infrastruktur i område der ein i dag ikkje har registrert skadar. I berekningane er det teke omsyn til forventa landheving. Med høge utslepp ventar ein gjennomsnittleg havnivåstiging på 34-48 cm (avhengig av kommune) for perioden 2081-2100. Grunna stor uvisse, er tilrådde klimapåslag på stormflo-nivåa høgare, 56-72 cm (avhengig av kommune). I tillegg må det gjerast eigne vurderingar for bølgje- og vindoppstuving.

Føresetnadene for dei berekna klimaendringane er gjevne i innleiinga ovafor. Der ikkje anna er nemnt gjeld berekningane for endringar frå 1971-2000 til 2071-2100 med høgt klimagassutslepp. 


Temperatur: Årstemperaturen er berekna å auke med 4,0 °C. Auken er minst for sommaren (3,5 °C). Vekstsesongen er venta å auke med 2-3 månader, og mest i ytre kyststrok.

Nedbør: Årsnedbøren er berekna å auke med ca. 15 %; med størst auke for sommaren og minst for våren. Episodar med kraftig nedbør aukar vesentleg både i intensitet og frekvens. Inntil vidare tilrår ein eit klimapåslag på minst 40 % på regnskyll som varer under 3 timar. Endringane i kraftig nedbør vil stille større krav til handtering av overvatn i utbygde strok i framtida.

Vind: Berekningane vise små endringar i vindtilhøve, men uvissa er stor. Det viktige for kommunar er at kunnskap om lokale vindtilhøve vert tekne med i planlegginga

Snømengdene og talet på dagar med snø i lågareliggande område nær kysten vil bli monaleg reduserte, sjølv om det einskilde år framleis vil vere vesentlege snøfall. Høgareliggande fjellområde kan få aukande snømengder fram mot midten av hundreåret. Etter det ventar ein at auken i temperatur vil føre til mindre snømengder også i desse områda mot slutten av hundreåret

Vassføring: Gjennomsnittlig årleg vassføring bereknast å auke fordi nedbøren aukar. Høgare temperatur vil påverke vassføringa gjennom året fordi den påverkar både snøakkumulering, snøsmelting og fordamping. Det kan difor bli store endringar mellom dei einskilde sesongane. Snøsmelteflaumane vil kome stadig tidlegare på året og bli mindre mot slutten av hundreåret, medan regnflaumane er venta å bli større. Auka frekvens av lokal, intens nedbør gjev en sannsynleg auke for flaum i tettbygde strok og i små bratte vassdrag. Mindre bekkar og elver kan finne nye flaumvegar. Anbefalt klimapåslag på flaumvassføring er 20 % eller 40 % for alle nedbørfelt i fylket, avhengig av plassering og flaumsesong.

Tørke: Det kan bli noko lengre periodar med lita vassføring i elvene om sommaren og lengre periodar med låg grunnvasstand og større underskot i markvatnet. Dette gjev auka sannsyn for skogbrann, og kan auke behov for jordbruksvatning og gje utfordringar for settefiskanlegg.
Isgangar: Auka temperatur gjev kortare sesong for isgang. Isgangane vil gradvis flytte seg lengre inn i landet og til større høgder over havet.

Skredfare er sterkt knytt til lokale terrengforhold, men vêret er ein av dei viktigaste utløysingsfaktorane. I bratt terreng kan klimautviklinga gje auka frekvens av skred som er knytt til regnskyll, flaum, snøfall og snøsmelting. Dette gjeld først og fremst jordskred, flaumskred og sørpeskred; og mogleg også våtsnøskred og kvikkleireskred. Det er derfor grunn til auka aktsemd mot desse skredtypane. Også frekvensen av steinsprang og steinskred kan moglegvis auke.

Havnivåstiging kan føre til at stormflo og bølgjer gjer skadar på busetnad og infrastruktur i område der ein i dag ikkje har registrert skadar. Basert på høge klimagassutslepp og berekningar for perioden 2081-2100, er det tilrådd å nytte 57-77 cm (avhengig av kommune) som tillegg for havnivåstiging med klimapåslag. I tillegg må det gjerast eigne vurderingar for bølgje- og vindoppstuving.


Føresetnadene for dei berekna klimaendringane er gjeve i innleiinga ovanfor. Der ikkje anna er nemnt gjeld berekningane for endringar frå 1971-2000 til 2071-2100 ved høgt klimagassutslepp. 


Det beregnes at årstemperaturen i Nordland øker med ca. 5 °C, og med størst økning vinterstid.  Vekstsesongen vil øke med 1–3 måneder, og mest i ytre kyststrøk.

Årsnedbøren er beregnet å øke med ca. 15 %, og mest sommer og høst. Episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både i intensitet og hyppighet i alle årstider. Nedbørmengden for døgn med kraftig nedbør forventes å øke med ca. 20 %. Størst økning i intensitet er forventet i sommermånedene. For varigheter kortere enn ett døgn, er det indikasjoner på større økning enn for døgnnedbør. Inntil videre foreslås det et klimapåslag på 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer. Som en konsekvens av endringene i kraftig nedbør, kan utfordringene med overvann bli større enn i dag Det er derfor viktig å integrere dette hensynet i planleggingen av overvannshåndtering.

For vind viser beregningene små endringer, men usikkerheten er stor.

Gjennomsnittlig årlig avrenning beregnes å øke med ca. 10 %. Snøsmelteflommene vil komme tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret. Regnflommene i lavtliggende kystnære vassdrag blir større og hyppigere. Økt forekomst av kraftig nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og i små bratte vassdrag som reagerer raskt på regn. Mindre bekker og elver kan finne nye flomveier. Til tross for mer nedbør, kan høyere temperaturer og økt fordampning gi noe økt fare for tørke. Faren for isgang vil påvirkes av kortere isleggingssesong og hyppigere vinterisganger, samt av at isganger muligens vil skje tidligere og i andre vassdrag enn i dag.

Skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold. I bratt terreng vil klimautviklingen kunne gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll/flom og snøfall. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred, og sørpeskred. Det er derfor grunn til økt aktsomhet mot disse skredtypene. Det er likevel ikke grunn til å anta at de sjeldne, svært store skredene som dagens aktsomhetskart viser, vil bli større eller skje hyppigere. Det er ikke forventet at klimaendringene vil gi vesentlig økt fare for fjellskred. Med et varmere og våtere klima vil det oftere falle regn på snødekket underlag. Dette kan på kort sikt gi økt fare for snøskred. På lengre sikt vil snømengdene bli så redusert at faren for snøskred vil avta.

Havnivåstigningen kan føre til at stormflo og bølger strekker seg lenger inn på land, enn hva som er tilfelle i dag. Dette kan føre til skader på bebyggelse og infrastruktur på grunn av oversvømmelse i områder hvor en i dag ikke har registrert skader. Med høye utslipp forventes gjennomsnittlig havnivåstigning på 16–54 cm (avhengig av kommune) for perioden 2081-2100. På grunn av stor usikkerhet, er anbefalte klimapåslag på stormflonivå høyere, 40–82 cm (avhengig av kommune). I tillegg må det gjøres egne vurderinger for bølge- og vindoppstuving.

Forutsetningene for beregnede klimaendringer er gitt i innledningen ovenfor. Der ikke annet er nevnt gjelder beregningene for endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 ved høyt klimagassutslipp.


Årstemperaturen beregnes å øke med ca. 4,5 °C, og med størst økning vinter og vår. Vekstsesongen vil øke med 1–3 måneder, og mest i ytre kyststrøk.

Årsnedbøren er beregnet å øke med ca. 20 %, og mest sommer og høst. Dager med mye nedbør vil komme hyppigere, og med økt nedbørintensitet. Inntil videre anbefales derfor et klimapåslag på 40 % på regnskyll med varighet under 3 timer. Endringene i kraftig nedbør medfører at utfordringene med overvann blir større enn i dag, og at det må tas hensyn til dette i planlegging av overvannshåndtering.

Vind: Beregningene viser små endringer, men usikkerheten er stor.

Snømengdene beregnes å bli betydelig redusert, og snøsesongen kan bli opptil 3-4 måneder kortere. Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økning i temperaturen.

Vannføring: Selv om nedbøren øker i alle sesonger, fører høyere temperatur og dermed økt fordampning til en forholdsvis liten økning i gjennomsnittlig årlig vannføring. Økt temperatur vil påvirke både snøakkumulasjon, snøsmeltning og fordampning. Endringene i vannføring i en bestemt sesong kan derfor bli store. Gradvis reduserte snømengder vil gi gradvis mindre snøsmelteflommer, mens regnflommene forventes å bli større. Økt forekomst av lokal, intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og i små, bratte vassdrag som reagerer raskt på regn. Man må være spesielt oppmerksom på at mindre bekker og elver kan finne nye flomveier. Anbefalt klimapåslag på flomvannføring er minst 20 % for mindre nedbørfelt, minst 20 % for alle større nedbørfelt i kystsonen og 0 % for vassdrag dominert av snøsmelteflommer.

Tørke: Klimaendringene kan føre til noe lengre perioder med liten vannføring i elvene om sommeren, og lengre perioder med lav grunnvannstand og større markvannsunderskudd. Dette medfører noe økt sannsynlighet for tørke og skogbrannfare mot slutten av århundret, og kan også gi et økt behov for jordbruksvanning og utfordringer for settefiskanlegg.

Isganger vil gradvis flyttes lenger inn i landet og til større høyder over havet. Det betyr at isganger også vil kunne skje i andre vassdrag enn det som tidligere har vært vanlig.

Skredfare er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er en av de viktigste utløsningsfaktorene. I bratt terreng vil klimautviklingen kunne gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll/flom og snøfall. Dette gjelder først og fremst jordskred og flomskred, samt våtsnøskred og sørpeskred. Det er derfor grunn til økt aktsomhet mot disse skredtypene.

Havnivåstigning kan føre til at stormflo og bølger kan gi skader på bebyggelse og infrastruktur i områder hvor en i dag ikke har registrert slike skader. Basert på høye utslipp og beregninger for perioden 2081–2100, er det anbefalt å bruke 48–60 cm (avhengig av kommune) som tillegg for havnivåstigning med klimapåslag.

Forutsetningene for beregnede klimaendringer er gitt i innledningen ovenfor. Der ikke annet er nevnt gjelder beregningene for endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 ved høyt klimagassutslipp. 


Det beregnes at årstemperaturen i Oppland vil øke med ca. 4 °C, og med størst økning vinterstid. Vekstsesongen vil øke med 1 til 2 måneder. Vinterstid vil dager med svært lave temperaturer bli sjeldnere.

Årsnedbøren er beregnet å øke med ca. 20 %, og mest i vintermånedene. Episoder med kraftig nedbør vil øke vesentlig både i intensitet og hyppighet. Nedbørmengden for døgn med kraftig nedbør forventes å øke med 20 %. For kortvarige nedbørepisoder er det indikasjoner på større økning enn for døgnnedbør. Inntil videre anbefales derfor et klimapåslag på 40 % på regnskyll med varighet under 3 timer. Som en konsekvens av endringene i kraftig nedbør, kan utfordringene med overvann bli større enn i dag. Det er derfor viktig å integrere dette hensynet i planleggingen av overvannshåndtering.

For vind viser beregningene små endringer, men usikkerheten er stor.

Det beregnes en betydelig reduksjon i snømengder og antall dager med snødekke, men det vil fortsatt være enkelte år med betydelig snøfall selv i lavlandsområder.

Gjennomsnittlig årlig vannføring forventes å øke noe, fordi nedbøren øker. Økt temperatur vil påvirke vannføringen gjennom året fordi den påvirker både snøakkumulasjon, snøsmeltning og fordampning. Endringene i en bestemt sesong kan derfor bli store. Snøsmelteflommene vil komme tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret. Regnflommene forventes å bli større. Økt forekomst av lokal, intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og små bratte vassdrag. Man må være spesielt oppmerksom på at mindre bekker og elver kan finne nye flomveier.

Til tross for mer nedbør, kan høyere temperaturer og økt fordampning føre til lengre perioder med liten vannføring i elvene om sommeren, og lengre perioder med lav grunnvannstand og større markvannsunderskudd. Dette medfører økt sannsynlighet for tørke og skogbrann mot slutten av århundret, og kan også gi et økt behov for jordbruksvanning og utfordringer for settefiskanlegg. Isganger vil etter hvert skje høyere opp i vassdragene enn i dag.

Skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er en av de viktigste utløsningsfaktorene. I bratt terreng vil klimautviklingen kunne gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll/flom, snøfall og snøsmelting. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred og sørpeskred som vil forekomme oftere. Det er derfor grunn til økt aktsomhet mot disse skredtypene. Det er likevel ikke grunn til å anta at de sjeldne, svært store skredene som dagens aktsomhetskart viser, vil bli større eller skje hyppigere.

Forutsetningene for beregnede klimaendringer er gitt i innledningen ovenfor. Der ikke annet er nevnt gjelder beregningene for endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 ved høyt klimagassutslipp. 


Årstemperaturen beregnes å øke med ca. 4,0 °C; med størst økning vinter og vår, minst om sommeren. Vekstsesongen vil øke med ca. 2 måneder, og mest nær Oslofjorden.

Årsnedbøren er beregnet å øke med ca. 15 %. Økningen blir størst vinter og vår. Episoder med mye nedbør vil komme hyppigere, og med økt nedbørintensitet. Inntil videre foreslås det et klimapåslag på minst 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer. Endringene i kraftig nedbør medfører at utfordringene med overvann blir større enn i dag, og at det må tas hensyn til dette i planlegging av overvannshåndtering.

Vind: Beregningene viser små endringer, men usikkerheten er stor.

Snømengdene beregnes å bli betydelig redusert, og snøsesongen kan bli 2-4 måneder kortere. Reduksjonen blir størst i lavereliggende strøk nær kysten. Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økning i temperaturen. Snølast på tak vil neppe øke ut over det som omfattes av gjeldende standard.

Vannføring: Gjennomsnittlig årlig vannføring ventes å øke noe, fordi nedbøren øker. Også høyere temperatur vil påvirke vannføringen gjennom året fordi den påvirker både snøakkumulasjon, snøsmeltning og fordampning. Endringene i en bestemt sesong kan derfor bli store. Snøsmelteflommene vil komme tidligere på året og bli mindre, mens økt nedbør vil føre til flere og større regnflommer. Anbefalt klimapåslag på flomvannføring frem til 2100 er minst 20 %. Unntak er hovedløpet i Glomma, der klimapåslaget er 0 %. Økt lokal, intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk, og for at mindre bekker og elver kan finne nye flomveier.

Tørke: Klimaendringene kan føre til noe lengre perioder med liten vannføring om sommeren, og lengre perioder med lav grunnvannstand og større markvannsunderskudd. Dette øker sannsynligheten for tørke og skogbrannfare, og kan øke behovet for jordbruksvanning og gi utfordringer med vannforsyning.

Isgang: Skader pga. isgang er svært sjeldent rapportert fra vassdrag i Oslo og Akershus.

Skredfare er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er en av de viktigste utløsningsfaktorene for skred. Klimautviklingen kan gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll og flom. Dette gjelder først og fremst jord-, flom- og kvikkleireskred, samt mindre steinspranghendelser. Det er derfor grunn til økt aktsomhet mot disse skredtypene.

Havnivåstigning kan føre til at stormflo og bølger forårsaker skader på bebyggelse og infrastruktur også i områder hvor det i dag ikke er registrert slike skader. Basert på beregninger for perioden 2081–2100, er det som tillegg for havnivåstigning med klimapåslag anbefalt å bruke økning på 48–51 cm for Akershus (avhengig av kommune) og 47 cm for Oslo. I tillegg må det gjøres egne vurderinger for bølge- og vindoppstuving.


Forutsetningene for beregnede klimaendringer er gitt i innledningen ovenfor. Der ikke annet er nevnt gjelder beregningene for endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 ved høyt klimagassutslipp. 


Temperatur: Årstemperaturen beregnes å øke med ca. 3,5 °C; med størst økning for vinteren og minst for sommeren. Vekstsesongen vil øke med 1-3 måneder, og mest i ytre kyststrøk

Nedbør: Årsnedbøren er beregnet å øke med ca. 10 %. Økningen blir størst vinter og minst for sommeren. Episoder med mye nedbør vil komme hyppigere, og med økt nedbørintensitet. Inntil videre foreslås det et klimapåslag på minst 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer. Endringene i kraftig nedbør medfører at utfordringene med overvann blir større enn i dag, og at det må tas hensyn til dette i planlegging av overvannshåndtering.

Vind: Beregningene viser små endringer, men usikkerheten er stor. Det er likevel viktig at kunnskap om lokale vindforhold tas med i planleggingen.

Snømengder og antall dager med snø i lavereliggende områder vil bli betydelig redusert, men det vil fortsatt være enkelte år med betydelige snøfall selv i lavlandet. Høyereliggende fjellområder kan få økende snømengder frem mot midten av århundret, deretter minkende mengder.

Vannføring: Gjennomsnittlig årlig vannføring beregnes å øke noe, fordi nedbøren øker. Høyere temperatur vil påvirke vannføringen gjennom året fordi den påvirker både snøakkumulasjon, snøsmeltning og fordampning. Endringene i en bestemt sesong kan derfor bli store. Snøsmelteflommene vil komme tidligere på året og bli mindre, mens økt nedbør vil føre til flere og større regnflommer. Økt forekomst av lokal, intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og i små bratte vassdrag som reagerer raskt på regn. Mindre bekker og elver kan finne nye flomveier. Anbefalt klimapåslag på flomvannføring er minst 20 % for alle nedbørfelt.

Tørke: Det kan bli lengre perioder med liten vannføring om sommeren, og lengre perioder med lav grunnvannstand og større markvannsunderskudd. Dette øker sannsynligheten for tørke og skogbrannfare, og kan øke behovet for jordbruksvanning og gi utfordringer for settefiskanlegg.

Isganger vil gradvis flyttes lenger inn i landet og til større høyder over havet. Det betyr at isganger også vil kunne skje i andre vassdrag enn det som tidligere har vært vanlig.

Skredfare er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er en av de viktigste utløsningsfaktorene. I bratt terreng vil klimautviklingen kunne gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll/flom og snøfall. Dette gjelder først og fremst jordskred, flomskred, sørpeskred og våtsnøskred. Det er derfor grunn til økt aktsomhet mot disse skredtypene.

Havnivåstigning kan føre til at stormflo og bølger forårsaker skader på bebyggelse og infrastruktur også i områder hvor det i dag ikke er registrert slike skader. Enkelte naturtyper kan bli mer utsatt; - f.eks. kan sanddynemarkforekomster i Jærstrendenes landskapsvernområde bli påvirket av økt erosjon. Basert på beregninger for perioden 2081–2100, er det som tillegg for havnivåstigning med klimapåslag anbefalt å bruke økning på 62–81 cm for Rogaland (avhengig av kommune). I tillegg må det gjøres egne vurderinger for bølge- og vindoppstuving.


Forutsetningene for beregnede klimaendringer er gitt i innledningen ovenfor. Der ikke annet er nevnt gjelder beregningene for endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 ved høyt klimagassutslipp.


For Sogn og Fjordane er medeltemperaturen for året berekna å auke med ca. 4 °C fram mot slutten hundreåret. Aukinga er størst for haust og vinter, og minst for sumaren. Vekstsesongen er venta å auke med 2-3 månader over store deler av fylket, og mest i ytre kyststrok.

Årsnedbøren er berekna å auke med ca. 15 %; med størst auke sumar og haust. Hendingar med kraftig nedbør aukar monaleg både i intensitet og førekomst, noko som vil stille større krav til handtering av overvatn i utbygde strok i framtida. Inntil vidare tilrår ein eit klimapåslag på 40 % for regnskyll med varigheit under 3 timer. Ein må vere spesielt merksam på at mindre bekkar og elver kan finne nye flaumvegar.

Klimamodellane gjer liten eller inga endring i vindtilhøva, men uvissa er stor.

Det er berekna ein vesentleg minking i snømengder. Det vil bli fleire hendingar med snøsmelting om vinteren. Snøsmelteflaumane vil kome stadig tidlegare på året, og bli mindre mot slutten av hundreåret.

Det er venta ein liten auke i gjennomsnittleg årleg vassføring, medan dei største endringane er venta for dei einskilde sesongane: Vinter – auka vassføring; vår – auka vassføring i fjellet, redusert i låglandet; sumar – redusert vassføring; haust – auka vassføring. Ved flaumberekningar og framstilling av flaumsonekart bør ein rekne med 20 % eller 40 % auke i vassføringa avhengig av elva si plassering og av flaumsesong.

Det er sannsynleg at ein kan få lengre periodar med lita vassføring om sumaren og større underskot i markvatnet. Dette fører til noko auka sannsyn for skogbrann mot slutten av hundreåret, og kan også gje eit auka naudsyn for jordbruksvatning samt utfordringar for settefiskanlegg. Isgangar i vassdraga vil førekoma høgare opp enn i dag.

Skredfaren er sterkt knytt til lokale terrengtilhøve. I bratt terreng vil klimautviklinga kunne gje auka førekomst av skred som er knytt til regnskyll/flaum, snøfall og smelting. Dette gjeld fyrst og fremst jordskred, flaumskred og sørpeskred som vil førekome oftare. Faren for tørrsnøskred vil etter kvart bli redusert, medan faren for våtsnøskred og sørpeskred i skredutsette område vil auke.

Som følgje av havnivåstigning vil stormflo-nivået auke. For høge klimagass-utslepp er det berekna ein auke i havnivå på 32-47 cm (avhengig av kommune) for perioden 2081-2100. Grunna stor uvisse, er det tilrådde klimapåslag på stormflo-nivåa høgare; 57-75 cm.


Årstemperaturen i Sør-Trøndelag beregnes å øke med ca. 4,0 °C frem mot slutten av århundret; med størst økning for vinteren og minst for sommersesongen.

Årsnedbøren beregnes å øke med ca. 20 %; med størst økning sommer og høst, og minst i vårsesongen. Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet, og dette vil føre til mer overvann. Det forventes flere og større regnflommer, mens snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret.

Til tross for mer nedbør, kan høyere temperaturer og økt fordampning gi noe økt fare for tørke om sommeren. Det blir kortere isleggingssesong, hyppigere vinterisganger samt isganger lenger opp i vassdragene enn i dag.

Sør-Trøndelag er særlig utsatt for kvikkleireskred, og økt erosjon kan utløse flere kvikkleireskred. Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil kunne øke hyppigheten av steinsprang og ulike typer skred (stein-, jord-, flom- og sørpe-skred).

Klimaendringene kan på kort sikt føre til økt fare for snøskred bl.a. på grunn av mer regn på snødekket underlag. På lenger sikt vil snømengdene bli så redusert at faren for snøskred vil avta.

Det forventes liten endring i styrke og hyppighet av sterk vind, men usikkerheten i fremskrivingene er stor.

Som følge av havnivåstigning forventes stormflonivået å øke.


Årstemperaturen beregnes å øke med ca. 4,0 °C, og med størst økning om vinteren. Vekstsesongen vil øke med 1–3 måneder, og mest nær kysten.

Årsnedbøren er beregnet å øke med ca. 15 %. Økningen blir størst vinter og vår, mens det ikke ventes noen endring sommerstid. Episoder med mye nedbør vil komme hyppigere, og med økt nedbørintensitet. Inntil videre anbefales derfor et klimapåslag på 40 % på regnskyll med varighet under 3 timer. Endringene i kraftig nedbør medfører at utfordringene med overvann blir større enn i dag, og at det må tas hensyn til dette i planlegging av overvannshåndtering.

Vind: Beregningene viser små endringer, men usikkerheten er stor.

Snømengdene beregnes å bli betydelig redusert, og snøsesongen kan bli 1-4 måneder kortere, med størst reduksjon i midtre strøk av fylket. Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren. Snølast på tak vil neppe øke ut over det som omfattes av gjeldende standard.

Vannføring: Gjennomsnittlig årlig vannføring ventes å øke noe, fordi nedbøren øker. Økt temperatur vil påvirke vannføringen gjennom året fordi den påvirker både snøakkumulasjon, snøsmeltning og fordampning. Endringene i en bestemt sesong kan derfor bli store. Snøsmelte-flommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret. I elver hvor årets største flom i dag er en regnflom, forventes det økning i flomstørrelsen. Økt forekomst av lokal, intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og i små, bratte vassdrag som reagerer raskt på regn. Man må være spesielt oppmerksom på at mindre bekker og elver kan finne nye flomveier. Anbefalt klimapåslag på flomvannføring er 0 % for store nedbørfelt dominert av snøsmelteflommer, og minst 20 % for mindre nedbørfelt; avhengig av flomsesong, regulering, feltstørrelse og avstand til kysten.

Tørke: Klimaendringene kan føre til noe lengre perioder med liten vannføring om sommeren, og lengre perioder med lav grunnvannstand og større markvannsunderskudd. Dette øker sannsynligheten for tørke og skogbrannfare, og kan øke behovet for jordbruksvanning.

Isganger vil gradvis flyttes lenger inn i landet og til større høyder over havet. Det betyr at isganger også vil kunne skje i andre vassdrag enn det som tidligere har vært vanlig.

Skredfare er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været er en av de viktigste utløsnings-faktorene. I bratt terreng vil klimautviklingen kunne gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll/flom og snø. Dette gjelder først og fremst jordskred og flomskred, samt våtsnøskred og sørpeskred. Det er derfor grunn til økt aktsomhet mot disse skredtypene.

Havnivåstigning kan føre til at stormflo og bølger kan gi skader på bebyggelse og infrastruktur i områder hvor en i dag ikke har registrert slike skader. Basert på høye utslipp og beregninger for perioden 2081–2100, er det anbefalt å bruke fra 62–64 cm (avhengig av kommune) som tillegg for havnivåstigning med klimapåslag.

Forutsetningene for beregnede klimaendringer er gitt i innledningen ovenfor. Der ikke annet er nevnt gjelder beregningene for endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 ved høyt klimagassutslipp. 


Årstemperaturen i Troms er beregnet å øke med ca. 5,0 °C. Størst økning forventes for vinteren og minst for sommeren.

Årsnedbøren er beregnet å øke med ca. 15 %; med størst økning sommer og høst, minst om våren. Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet, og dette vil føre til mer overvann.

Det forventes flere og større regnflommer, mens snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret.

Til tross for mer nedbør, kan høyere temperaturer og økt fordampning gi noe økt fare for tørke om sommeren.

Det blir kortere isleggingssesong, hyppigere vinterisganger samt isganger lenger opp i vassdragene enn i dag. Økt erosjon som følge av kraftig nedbør og økt flom i elver og bekker kan utløse flere kvikkleireskred. Økning i kraftig nedbør vil kunne øke faren for steinsprang og ulike typer skred (stein-, jord-, flom- og sørpeskred). Det er derimot ikke forventet at klimaendringene vil gi vesentlig økt fare for fjellskred. Klimaendringene kan på kort sikt føre til økt fare for snøskred bl.a. på grunn av mer regn på snødekket underlag. På lenger sikt vil snømengdene bli så redusert at faren for snøskred vil avta.

Det forventes liten endring i styrke og hyppighet av sterk vind, men usikkerheten i fremskrivingene er stor.

Som følge av havnivåstigning forventes stormflonivået å øke.


Årstemperaturen i Vestfold beregnes å øke med ca. 4,5 °C frem mot slutten av århundret. Størst økning forventes for vinteren og minst for sommeren. Årsnedbøren beregnes å øke med ca. 15 %; mest om vinteren (ca. 30 %) og med uendret total sommernedbør. Det er forventet at episoder med kraftig nedbør øker vesentlig både i intensitet og hyppighet, og dette vil føre til mer overvann.

Det forventes flere og større regnflommer, mens snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og bli mindre mot slutten av århundret.

Høyere temperatur og økt fordampning kan gi økt fare for tørke i sommersesongen.

Vestfold er særlig utsatt for kvikkleireskred, og økt erosjon kan utløse flere kvikkleireskred. Hyppigere episoder med kraftig nedbør vil kunne øke hyppigheten av steinsprang og ulike skredtyper (stein-, jord-, flom- og sørpe-skred). Klimaendringene kan på kort sikt føre til økt fare for snøskred bl.a. på grunn av mer regn på snødekket underlag. På lenger sikt vil snømengdene bli så redusert at faren for snøskred vil avta.

Det forventes liten endring i styrke og hyppighet av sterk vind, men usikkerheten i fremskrivingene er stor.

Som følge av havnivåstigning vil stormflonivået øke.


Årstemperaturen beregnes å øke med ca. 4,0 °C; med størst økning for vinteren, og minst for sommeren. Vekstsesongen vil øke med 1–3 måneder, og mest i sørlige deler av fylket.

Årsnedbøren er beregnet å øke med ca. 10 %. Økningen blir størst vinter og vår. Episoder med mye nedbør vil komme hyppigere, og med økt nedbørintensitet. Inntil videre foreslås det et klimapåslag på minst 40 % på regnskyll med kortere varighet enn 3 timer. Endringene i kraftig nedbør medfører at utfordringene med overvann blir større enn i dag, og at det må tas hensyn til dette i planlegging av overvannshåndtering.

Vind: Beregningene viser små endringer, men usikkerheten er stor.

Snømengdene og antall dager med snø beregnes å bli betydelig redusert. Snøsesongen kan bli opptil 1-3 måneder kortere. Det vil bli flere smelteepisoder om vinteren som følge av økning i temperaturen. Snølast på tak vil neppe øke ut over det som omfattes av gjeldende standard.

Vannføring: Gjennomsnittlig årlig vannføring ventes å øke noe, fordi nedbøren øker. Også høyere temperatur vil påvirke vannføringen gjennom året fordi den påvirker både snøakkumulasjon, snøsmeltning og fordampning. Endringene i en bestemt sesong kan derfor bli store. Økt nedbør vil føre til at regnflommene blir større. Snøsmelteflommene vil komme stadig tidligere på året og, - bortsett fra i Glomma, bli nesten borte mot slutten av århundret. Anbefalt klimapåslag på flomvannføring er 0 % i hovedløpet til Glomma, og minst 20 % for andre nedbørfelt. Økt forekomst av lokal, intens nedbør øker sannsynligheten for flom i tettbygde strøk og i små kystnære vassdrag som reagerer raskt på regn. Man må være spesielt oppmerksom på at mindre bekker og elver kan finne nye flomveier.

Tørke: Klimaendringene kan føre til lengre perioder med liten vannføring om sommeren, lengre perioder med lav grunnvannstand og større markvannsunderskudd. Dette øker sannsynligheten for skogbrann mot slutten av århundret og kan også gi et økt behov for jordbruksvanning.

Isgang: Klimaendringene gir kortere perioder med is, og mindre isgang.

Skredfare er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været viktig utløsningsfaktor for skred. I bratt terreng kan klimautviklingen gi økt hyppighet av skred som er knyttet til regnskyll og flom. Dette gjelder først og fremst jordskred og flomskred. Økt erosjon som følge av kraftig nedbør og økt flom kan utløse flere kvikkleireskred. Også hyppigheten av mindre steinspranghendelser vil kunne øke.

Havnivåstigning kan føre til at stormflo og bølger forårsaker skader på bebyggelse og infrastruktur også i områder hvor det i dag ikke er registrert slike skader. Basert på beregninger ved høye klimagassutslipp, er det for perioden 2081-2100, anbefalt å bruke 51–54 cm for Østfold (avhengig av kommune) som tillegg for havnivåstigning med klimapåslag. I tillegg må det gjøres egne vurderinger for bølge- og vindoppstuving.


Forutsetningene for beregnede klimaendringer er gitt i innledningen ovenfor. Der ikke annet er nevnt gjelder beregningene for endringer fra 1971-2000 til 2071-2100 ved høyt klimagassutslipp.