Varme døgn er i Norge definert som dager med middeltemperatur
over 20 °C. I dag er det få områder som har to eller flere slike dager i året. Med fortsatt høye utslipp vil det bli en markant økning i antall varme døgn, og noen områder kan få mer enn 25 slike dager i et gjennomsnittsår.
Varme døgn er i Norge definert som dager med middeltemperatur over 20 °C. I dag er det få områder som har to eller flere slike dager i året. Med fortsatt høye utslipp vil det bli en markant økning i antall varme døgn, og noen områder kan få mer enn 25 slike dager i et gjennomsnittsår. Foto: Lars Bahl, Scanpix Denmark

Økt beredskap ved varme døgn

Varme døgn defineres som dager med middeltemperatur over 20 °C. Dette er foreløpig ikke et stort problem i Norge, men med stigende temperaturer kan det bli stadig mer aktuelt. Til tross for at det ikke blir like varmt her som lenger syd i Europa er vi sårbare ved varme døgn, spesielt fordi vi er dårligere tilpasset høye temperaturer. I enkelte kommuner i Sverige er arbeidet med å redusere helserisiko ved varme døgn allerede påbegynt.

Behov

Forskning viser at ekstreme varmeperioder som hittil har inntruffet hvert tyvende år i Sverige kan komme til å inntreffe hvert tredje til femte år mot slutten av århundret. Allerede nå fører varme perioder til økt dødelighet i vårt naboland. I 2010 opplevde Botkyrka kommune en periode med høye temperaturer som blandt annet forårsaket problemer ved et eldresenter. Brukerne ble dårlige av varmen, og personalet fikk problemer med å ta godt nok hånd om dem.

Løsning

Botkyrka kommune ble med i et prosjekt  i regi av forskningprogrammet Climatools, for å redusere negative helseeffekter ved varme høye temperaturer. Prosjektet gikk ut på å lage et verktøy for å kartlegge hvor mange i kommunen som var særlig utsatt i varme perioder, og hvor de bodde. Ansatte i kommunen samarbeidet med eksperter fra Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI) i en prosjektgruppe for å gjennomføre arbeidet.

Bruksområde

Med kunnskap fra forskningsprosjektet begynte den kommunale delen av prosjektgruppen å jobbe med å øke beredskapen i varme perioder. I helse- og omsorgssektoren økte bevisstheten rundt risikoen ved høye temperaturer, og det ble innført sjekklister som skal benyttes. På eldrehjem er det også mulighet for å kalle inn ekstra personell ved behov. Kommunen planlegger også at framtidige eldresentre og barnehager skal bygges med kjøleanlegg som er effektive ved høye temperaturer.

Økt beredskap er nå inkludert som en naturlig del av kommunens arbeid med risikohåndtering.

Overføringsverdi

Med fortsatt høye utslipp forventes det en markant økning i antall varme døgn i Norge så vel som i resten av Europa. Høyere temperatur og flere varme døgn kan gi økt helserisiko i framtiden. Kronisk syke og eldre er mest utsatt. 

 

 

Beboere på eldrehjemmet "Ter Biest" kjøler bena i et svømmebasseng en varm sommerdag i Grimbergen, Belgia, 2.juli 2015. FN advarte samme uke om farene knyttet til høye temperaturer, spesielt for små barn og eldre. Store deler av Europa ble rammet av en hetebølge delvis forårsaket av klimaendringer i denne perioden. Foto: Yves Herman, Reuters