faksimile Oslo kommunes planstrategi og planprogram

Klimatilpasning naturlig del av all byplanlegging

Oslo kommune tar klimaendringene på alvor, og jobber bevisst og målrettet med klimatilpasning. De trekker frem viktigheten av å jobbe tverrfaglig, utarbeide tilpasningsstrategier og å skaffe kunnskap om problemstillinger det finnes lite informasjon om.

I 2012 vedtok Oslo kommune klimatilpasning som en del av kommunens planstrategi. Dette var et viktig steg i riktig retning, og siden den gang har kommunen jobbet videre med å tenke klimatilpasning i alle ledd. Guro Sørnes Kjerschow i Klimaetaten sier at de jobber etter «føre var»-prinsippet, og hele tiden er bevisst at «klimatilpasning handler om klimaet som blir, ikke bare klimaet som er».

I utkastet til ny kommuneplan (høringsfrist var 30.juni 2017) står det at  "Klimatilpasning skal være en naturlig del av all byplanleggingen".

Som ledd i arbeidet med klimautfordringene opprettet kommunen en egen klimaetat som jobber tverrfaglig med både utslippskutt og tilpasning. Etaten jobber blant annet med en felles strategi som skal gjelde fra 2020 til 2030. 

Tverrfaglig arbeid med overvann

Overvann er den klart største klimatilpasningsutfordringen, og er identifisert som tverrfaglig utfordring. Dette innebærer at det jobbes med klimatilpasning og overvann i alle berørte enheter hvor det er opprettet egne stillinger dedikert til nettopp dette arbeidet.

Vann- og avløpsetaten har hatt tverretatlig prosjektansvar for å utvikle en strategi og handlingsplan for overvannshåndtering. Ansvaret for gjennomføring av handlingsplanen vil bli overført til Plan- og bygningsetaten.

 Målene for arbeidet med overvann er å:

●      Utvikle og forbedre kunnskapsgrunnlaget

●      Forebygge konsekvenser av overvann på avveie

●      Alle kommunale prosjekter skal være forbilder

●      Tettere samarbeid

●      Veilede og informere bedre

Ny og oppdatert kunnskap

Klimasårbarhetsanalyse

For å jobbe effektivt med klimatilpasning er det viktig at kunnskapen om konsekvenser av klimautfordringene er oppdatert og tilstrekkelig. Kommunen gjennomfører blant annet en helhetlig klimasårbarhetsanalyse for å få mer kunnskap om utfordringer og konsekvenser som de ennå ikke vet så mye om, som for eksempel skred og stormflo. Analysen tar utgangspunkt i funn fra Klimaprofil for Oslo og Akershus, og analyserer konsekvensene av disse. Den ser på konsekvensene av både akutte klimautfordringer nevnt i klimaprofilen, som ekstremnedbør, skred og stormflo, men inkluderer også mer gradvise utfordringer som høyere temperaturer, råte og tørke.

Klimasårbarhetsanalysen danner faggrunnlaget når det nå utvikles ny strategi for kutt og tilpasning, Klimastrategi 2020-2030. 

ROS-analyse

Beredskapsetaten utarbeider ROS-analyser for å belyse kommunens risikoområder.. Dette er en viktig del av beredskapsarbeidet. Oslo har et godt og robust beredskapssystem. 

Kost/nytteanalyse

Med midler fra Miljødirektoratet er det også gjort en kost/nytteanalyse for nytten av å bruke vei som flomvei og hvilke løsninger som lønner seg for overvannshåndtering i urbane områder. Analysen er et bidrag til å gjennomføre et av tiltakene i handlingsplanen for overvann.

Tips til mindre kommuner

Mange av kommunene i Norge har langt mindre ressurser til rådighet i klimatilpasningsarbeidet enn Oslo kommune. Likevel er det mye av det Oslo kommune gjør som har overføringsverdi til mindre kommuner. Guro Sørnes Kjerschow trekker frem tverrfaglig samarbeid som suksesskriterium, og å identifisere kommunens største klimautfordringer og evnen til å forebygge disse.