Kartutsnitt kritiske punkt Odda

Kartlegging av kritiske punkt. Erfaringer fra Hordaland

Med god oversikt og tilhørende beredskapsplan over kommunens kritiske punkt kan mange flom- og skredhendelser unngås. Gjennom NVEs tilskuddsordning kan din kommune søke om støtte til kartlegging av kritiske punkt.

Utfordring

Kritiske punkt kan være tekniske inngrep eller naturgitte forhold som reduserer bekken eller elvens kapasitet når vannføringen blir stor. Hvis disse ikke blir ryddet i perioder med fare for flom er det stor risiko for vann på avveie og skred. Flere Hordalandskommuner ville unngå at nye bygg havnet i flom- og skredutsatte områder. For å få til det trengte de bedre oversikt over hvor det fantes kritiske punkt, og at saksbehandlerne på blant annet byggesak og plan hadde tilgang til denne kunnskapen.

Løsning

Seks kommuner fikk støtte til kartlegging gjennom NVEs tilskuddsordning. Kommunegeologen Tore Dolvik i Kvam herad kommune har hatt koordineringsansvaret for bilateralt samarbeid mellom kommunene, men kommunene har i stor grad hatt ansvar for egen kartlegging.
Alle kommunene fikk utført grovkartlegging ved bruk av kartanalyse. Geolog Siri Vaagan sto for dette arbeidet. I for eksempel Jondal kommune stemte kartanalysen godt med driftsenhetens erfaringer, men noen punkter ble lagt til basert på kunnskap fra drift og fra innbyggere. Teori ble kombinert med befaringer og feltkartlegging av potensielt kritiske punkt.


I Odda kommune var de allerede i gang med overvannskartlegging. Høsten 2018 fikk de testet teorien om hvor vannet kom til å renne da et antatt kritisk punkt gikk tett. Det viste seg at teoretisk avrenningslinje stemte veldig godt overens med virkeligheten.

Mål for kunnskapen

Kunnskapen fra kartleggingen skal tas i bruk i praksis. Kvam herads mål er å:
• Oppdatere sjekkliste
• Oppdatere tiltaksliste
• Legge kritiske punkt inn i beredskapskart
• Lage digitale kartlag til drift, kommuneplan og saksbehandlere i byggesak og plan slik at de har kunnskap om de kritiske punktene. Per i dag vet ofte drift om dem, mens plan og byggesak ikke har tilgang til kunnskapen.

Erfaringer

• Det er utrolig mange mulige kritiske punkt i kommunene. Dette kan være elver, bekker, stikkrenner, rør, sluk, broer, m.m.
• Det er MYE vann som renner selv i små bekker og elver!
• Det er utfordrende å få oversikt fordi kunnskapen ikke er samlet på ett sted. Dette skal kartfesting og tilgjengeliggjøring gjøre noe med.
• Det er vanskelig å vite hvor man skal begynne, hvilke og hvor mange punkt som faktisk er kritiske i praksis. Dette er spesielt vanskelig å vurdere hvis befaring skjer på et tidspunkt når vannføringen er lav. Tidligere hendelser gir derfor veldig verdifull innsikt. Skaff god oversikt over disse.
• Både store og små inntak kan gå tett. Kommunen må ha en beredskapsplan for hvordan håndtere dette. Når det er meldt flomvarsel er det viktig at man er ute og rydder før vannet havner på avveie.
• Kommunene har kompetanse til å gjøre kartleggingen selv. De har lokalkunnskap og nødvendig erfaring, og vet ofte hvilke tiltak som er nødvendig. Utfordringen er å få satt kunnskapen i system, og å sette av nok tid. Hvis kommunen har kapasitet til god nok opplæring og oppfølging av sommerstudenter kan disse tilføre verdifull arbeidskraft under kartleggingen. Hvis kommunen mangler kompetanse er det god hjelp i konsulentbistand. Konsulenter kan også gjøre hele jobben, men det er ofte en utfordring at kommunene da glemmer å ta i mot kunnskapen.
• For å sikre god gjennomføring er det viktig å:

  • Sette av nok tid. De som skal gjøre jobben må få frigjort tid fra andre oppgaver
  • Involver plan, byggesak, drift og beredskap
  • Involver innbyggerne og vær sikker på å ha kapasitet til å ta imot informasjon
  • Gjør jobben selv, men hent inn konsulent ved behov. De kan bidra med teoretisk tilnærming og kunnskap.
  • Fordel med teoretisk tilnærming i tillegg til praktisk
  • Lurt å etablere prosjektgruppe
  • Befaring er viktig for å vurdere hvor kritisk punktet er