Grønregnskap kart 2017

Mål det som er viktig. Oslo kommunes grøntregnskap

Oslo er en kommune med stort byggepress som samtidig skal styrke og bevare grønnstrukturen. For å følge med på utviklingen av grøntområdene har de laget et grøntregnskap som oppdateres hvert fjerde år.

Bakgrunn

Grøntområdene i Oslo er viktige for biologisk mangfold, god folkehelse og i et klimaperspektiv. Områdene bidrar til både karbonlagring og klimatilpasning når klimaet endrer seg. I mange år har det stått i Oslos kommuneplaner at grønnstrukturen skulle styrkes og bevares, men det har ikke eksistert noe mål på om det faktisk skjedde i virkeligheten. Ble det mer eller mindre grønt, i hvilke områder endres det, og hvorfor?


Kommunens erfaringer fra arbeidet med klimabudsjettet har vist at det er viktig å måle det som teller, for å vite hva man skal gjøre. Dette var bakgrunnen for at byråd for byutvikling Hanna E. Marcussen (MDG) ga Plan- og bygningsetaten oppdraget om å lage et grøntregnskap. Planen er å lage et nytt regnskap hvert fjerde år i forbindelse med revidering av kommuneplanen. Hvis regnskapet viser at det blir mindre grønt gir det mulighet til å iverksette tiltak for å ivareta og eventuelt etablere nye grøntområder.

Metode 

Datagrunnlag:
• Reguleringskart; regulerte grøntområder etter plan- og bygningsloven.
• Infrarødt flyfoto.
Data for 2013 ble sammenlignet med tilsvarende data for 2017 for å se endringene.  

Reguleringskart 

1: De fleste arealplanene var vedtatt etter eldre utgaver av plan- og bygningsloven. Det var derfor behov for å finne en metode for å "omkode" reguleringsplaner fra eldre lovverk til dagens lovverk, og løsningen ble å lage en konverteringsnøkkel. 
2: Mange områder vi opplever som grønnstruktur er ikke dekket av arealformålet grønnstruktur. Etter loven hører for eksempel idrettsanlegg, golfbaner, lekeplasser, kolonihager, parsellhager og grav- og urnelunder til arealformålet bebyggelse og anlegg, selv om de har grønne trekk. 


For å finne ut hvilke andre arealformål som skulle inkluderes som "regulerte grøntområder" i analysen, brukte kommunen en såkalt overlay-analyse basert på "Temakart for blågrønn struktur" og reguleringskart. Resultatet ble en liste over 32 arealformål som ble regnet som regulerte grøntområder i regnskapet.

Infrarødt flyfoto

All synlig vegetasjon i byggesonen er kartlagt med infrarødt (IR) ortofoto som måler konsentrasjon av klorofyll. Bildene ble tatt om sommeren når konsentrasjonen av klorofyll i vegetasjonen er på sitt høyeste. Metoden fanger opp alt klorofyll i byen, og skiller altså ikke mellom naturlig vegetasjon og beplantning. Fysisk infrastruktur og ferskvann er maskert fra kartene for å unngå å fange opp klorofyll i arealer som i utgangspunktet ikke er grønne.


Det ble laget en normalisert vegetasjonsindeks (NDVI) for å sortere bildepiksler med og uten vegetasjon. Oppløsningen er på 20x20 cm, som vil si at hver piksel tilsvarer et område på bakken som er 20x20 cm.

Tips til andre kommuner

Hvis din kommune ikke har temakart kan du bruke listen over arealformål som regnes som viktige for planlegging og bevaring av grønnstruktur fra veilederen "Planlegging av grønnstruktur i byer og tettsteder".