Tverretatlig samarbeid

Bedre flomsikring med samarbeid

Problemer oppstrøms vei og bane medførte store skader på infrastruktur og eiendom i Nord-Fron kommune. For å unngå lignenede problemer i framtiden ble løsningen tverretatlig samarbeid og kostnadsfordeling. 

Utfordring

I 2013 flommet elven Kloppa ved Kvam i Nord‐Fron kommune over, og medførte store skader på eiendom og infrastruktur i området. Hovedårsaken til skadene var en sårbar traktorvei som krysser Kloppa flere steder oppstrøms E6 og jernbane, i kombinasjon med dårlige dreneringsløsninger tilknyttet en lokal vei. Så lenge dreneringsløsningene og traktorveien ikke ble utbedret var det lite hjelp i klimatilpasningstiltak direkte knyttet til E6 og jernbane lenger nede. 

Her, som andre steder, har utfordringen vært at ulike etater kun har ansvar for sin egen infrastruktur, mens private grunneiere sjelden ansvarliggjøres. Det er ingen som har noe helhetlig felles ansvar.

Løsning

Området ble valgt ut som pilot i NIFS‐prosjektet (Naturfare, infrastruktur, flom og skred ,2012-2015). Prosjektet involverte Jernbaneverket (JBV), Statens Vegvesen (SVV) og Norges vassdrags‐ og energidirektorat (NVE). I prosjektet for Kloppa ble også kommunen sammen med lokale grunneiere involvert.

Etter grundig vurdering av nødvendige tiltak fikk grunneiere kyndig veiledning fra kommunen og hjelp fra JBV og SVV. Grunneiere er for eksempel ansvarlig for generelle tiltak som grøfterensk og jevnlig drift og vedlikehold av veien, mens for de større tiltakene er det meningen at JBV og SVV skal hjelpe til med etablering og/eller eventuelt dele på utgiftene.

Et fordrøyningsbasseng har blitt anlagt i en naturlig forsenkning like nedstrøms der traktorveien kommer ned til lokalveien. SVV sørget for nødvendige masser til dam og ta kostnadene med massetransport og gravearbeider, mens Jernbaneverket bidrar med å finansiere tiltaket. Nord‐Fron kommune gjorde avtale med grunneier og avtalte drift med veilaget. 

Erfaringer fra prosjektet

Dette prosjektet var kun mulig å gjennomføre på grunn av samarbeid mellom etatene. De viktigste erfaringene er at:

  • Det er viktig å øremerke penger til tiltak i hele nedbørsfeltet tidlig i prosessen, ikke bare til tiltak knyttet direkte til egen infrastruktur
  • Alle må ta ansvar i hele nedførsfeltet
  • Det er viktig å prioritere tiltak der hendelsene starter 
  • Den finansielle gevinsten er større ved samarbeid, og det er klart samfunssøkonomisk løønsomt
  • I områder der det er mange problemeiere anbefales det at kommunen tar initiativ til å koordinere samarbeidet, der alle parter, også grunneiere (gjerne via veilag, grunneierlag el.), forplikter seg. En lokal partnerskapsavtale i de enkelte områdene kan være en god løsning.