Eksempel på historisk kunnskap som er digitalisert og systematisert i Odda kommune

Bruk av lokal kunnskap og historiske data i Odda kommune

Kommunene har hentet frem historiske data og sammenfattet funnene med lokal kunnskap og sannsynlige scenarier for framtidens klima. Kunnskapen skal legges til grunn for nye fagplaner for flom- og skredfare. 

Utfordring

Manglende oversikt over kommunens kunnskap om flom- og skredfare. Kunnskapshullet gjorde det vanskelig å vite hvilke tiltak som burde iverksettes og hvordan de burde prioriteres.  


Tiltak

To-årig prosjekt med støtte fra Miljødirektoratets tilskuddsordning for klimatilpasning.  Målet med prosjektet var å samle sammen og systematisere historiske data og lokal kunnskap, og å koble denne kunnskapen med klimaframskrivinger. På denne måten har de fått oversikt over flom- og skredfarene i kommunen. Dette skal danne grunnlag for fagplaner for hver av områdene flom og skred.


Det ble opprettet egen 100% prosjektstilling til én geolog. Arbeidsoppgavene var primært arkivsøk, å samle, digitalisere og systematisere data, og å lage sammendrag om flom‐ og skredfare i Odda.


Datainnsamling 

• Workshop og seminar med aktører som jobber med flom og skred. Fikk innspill om hvordan kommunen kan skaffe seg oversikt over flom- og skredfare.
• Arkivsøk flom- og skreddata hos Norsk Vasskraft‐ og Industristadmuseum (NVIM). Resultatet var 6GB med digitalisert dokumentasjon hentet fra NVIMs arkiv.
• Digitalisering av gamle rapporter fra NGI (Stiftelsen Norges geotekniske institutt). Liste over NGI‐rapporter for blant annet Odda, Ullensvang og Jondal, og over 50 digitaliserte rapporter fra NGI som kommunene ikke hadde tilgang til.
• Klimarapport fra MET (Metrologisk institutt). Klimarapport for Odda, Ullensvang og Jondal.
• Rapport. Oppsummering av forskning på Folgefonna om området rundt (UiB/Bjerknessenteret). Hva vet vi om breen, flommer og skred tilbake i tid, og hva kan vi forvente i framtiden.
• Rapport fra NGI i forbindelse med søknad til NVE om skredsikring av Tveitahaugen ved skred fra Tveitanuten. Vurdering av sannsynligheten for flogstein i Tyssedal.
• Kartlegging
Dataene ligger nå samlet og systematisert på en server og er tilgjengelig for saksbehandlere i kommunen, og skal legges ut som kartlag. Det er også laget tilgjengelige sammendrag av rapportene og informasjon funnet i arkivene.


Erfaringer

• Dette er tidkrevende arbeid. I en travel hverdag er det vanskelig å få satt seg ned og fokusert på oppgaven hvis det ikke er satt av tilstrekkelig tid og ressurser. Egen prosjektstilling har vært viktig for Odda.
• Det er viktig å skaffe oversikt over kommunens skred- og flomkunnskap.
• Arkivsøk er vesentlig, men det er vel så viktig å kontakte kommuneansatte og innbyggere for å be om innspill og flom og skreddata som kommunen burde vite om.
• For å være godt rustet for fremtidens klima er det essensielt å se de historiske dataene og lokalkunnskapen i sammenheng med fremtidige klimautfordringer. Skaff god oversikt over hvordan din kommune kan bli påvirket av et endret klima.
• Sammenstill også den informasjonen du har samlet inn med oppdatert kunnskap fra andre kilder som NVE, NGU, Miljødirektoratet, Norsk Klimaservicesenter. For å evaluere og bruke denne kunnskapen er det igjen viktig med lokalkunnskap.
• Innsamling av data må ikke stoppe opp når prosjektet er slutt. Sett opp plan for hvordan nye rapporter skal lagres og kartlag oppdateres.